Menu Meny

Gdansk: Gjenoppstått skjønnhet

Utbombet og gjenoppbygd. Nærhet til hav og langstrakte strender. En sterk historie, langt fra glemt, som klorer seg fast i husveggene. Kultur, mat og drikke. En tur til Gdansk er mer enn en snartur over Østersjøen; Gdansk er et fullverdig weekendreisemål.

Å reise til Polen er som å hoppe rett uti en historiebok. En fortelling om tragedie, krig og ødeleggelse. Om fordommer, mistillit til andre nasjoner og renspikka fordervelse. Det setter en støkk i deg å tusle omkring i en by som har blitt bombet i stykker, der det meste du ser rundt deg, kun er en replika av svunnen storhet. Men Gdansk har reist seg fra asken. Det er en vakker by, overraskende vakker, og byen har gjort det få andre byer har klart: gjenoppbygd med kjærlighet til historien, der gamlebyen stein for stein hedrer gammel byggekunst. Jeg har vanskelig for å forstå at det ikke er ekte, at disse bygningene ikke har stått her for alltid. 

Magda møter meg utenfor byens nye og stolte teater. Et enorm steinbygg, mørkt og massivt, som for øyet skjærer med den omkringliggende arkitekturen.

– Kritiske stemmer klarer ikke å forsone seg med designen på teateret, selv 10 år etter at vi åpnet dørene, sier Magda mens hun forklarer hvordan byens nye storstue ble til. Det ligner mer på et fengsel eller en moderne borg enn et teater, men også dette er en hyllest til den opprinnelige arkitekturen. Inspirert av Gdansks gotiske murkirker, men i kontrast til slik det en gang var ‒ en enkel trebygning med åpent tak.


Magda er konservator på teateret og viser stolt frem de unike detaljene i arkitekturen.
Magda er konservator på teateret og viser stolt frem de unike detaljene i arkitekturen.
Gdansk Shakespeare Theatre har ivaretatt den opprinnelige designen, med oppdaterte tekniske detaljer. Det massive taket kan heves for å slippe inn lune sommerkvelder.
Gdansk Shakespeare Theatre har ivaretatt den opprinnelige designen, med oppdaterte tekniske detaljer. Det massive taket kan heves for å slippe inn lune sommerkvelder.

– For å forstå opprinnelsen til teateret må vi se helt tilbake til år 1610, den gang var dette en fekteskole som også huset teaterforestillinger. Profesjonelle skuespillere kom fra London som tiltrakk opptil 3000 tilskuere, fortsetter Magda mens vi går inn i selve hjertet av teateret. En moderne og teknisk utstyrt sal som i dag har forestillinger hentet fra hele verden ‒ alt fra konserter til kunstutstillinger ‒ i en sal i elisabetansk stil med balkonger i flere etasjer. 

 – Den massive konstruksjonen på utsiden symboliserer egentlig en boks for selve teateret, et smykkeskrin, kan du si, for å bevare det som skjuler seg på innsiden. For som du ser her, sier Magda mens hun peker oppover veggene inne i salen, så er teaterets opprinnelige form gjengitt i trebalkongene ‒ og det beste av alt: På sommeren åpner vi taket slik at teateret virkelig kommer til sin rett. 

Bygningen i sin helhet er en arkitektonisk perle, hvert rom og avdeling har sine merkverdige detaljer ‒ det er lyst og luftig, faktisk så luftig at det ikke finnes hele vegger som skiller den ene delen fra den andre. Tanken er at fra byggets laveste punkt, fra det opprinnelige nivået der teateret fra 1600-tallet ble bygget, skal man fra riktig sted kunne glimte opp til det åpne taket på motsatt side av bygningen. 

Gdansk er en vakker by. Et slags mini-Amsterdam.
Gdansk er en vakker by. Et slags mini-Amsterdam.

Hyllesten til byens rike kulturarv stopper ikke her. Jeg rusler gjennom gamlebyen sammen med Michal Maj, som gir meg en heftig historietime mens jeg beundrer de gamle bygningene.

– Som jeg sa tidligere, så er ingenting av det du ser rundt deg nå, slik det opprinnelig ble bygget, sier Michal mens vi går bortover hovedgaten Długa. Keiserlige bygninger reiser seg bortover gaten, det er som en blanding av Amsterdam og andre hansabyer lenger vest. – Gdansk var en av de siste byene langs kysten i Polen som ble bombet under annen verdenskrig, lenge var det et håp om at byen skulle få stå fredet, alt på grunn av den store tyske befolkningen som bodde her og okkupasjonen av tyske styrker i 1939, sier Michal og peker opp på taket av en av bygningene. – Det er noen ørsmå deler igjen av dette bygget, kan du se den opprinnelige delen som står igjen der?

Det er kun få deler, noen enslige bygg, noen vegger som ble skjermet fra bombenes kraft i ly av større bygg, av en hel by som ble lagt i grus. 

Så hva er Gdansk i dag? Gdansk er en ganske trivelig by, full av gode spisesteder og hoteller. De fleste nye byggeprosjekter er det i grunnen internasjonale hotellkjeder som står for. Byen opplever en stor utvikling innen turisme, hele Polen har hatt en kraftig økning av besøkende. Michal forklarer noe av grunnen, som kan virke noe bisarr for oss.


Hovedgaten Długa. Keiserlige bygninger reiser seg bortover gaten.
Hovedgaten Długa. Keiserlige bygninger reiser seg bortover gaten.

– Kinesiske turister velger europeiske reisemål etter et helt spesielt kart, sier Michal, som ikke bare briljerer med sin svært gode engelske uttale, men er også flytende i mandarin, russisk, tysk ‒ og kan i tillegg lire av seg noen gloser på norsk. – Det er rett og slett et terror-kart, farget etter hvilke reisemål som har vært ‒ og ikke minst ikke vært ‒ rammet av terror. Kombinert med at Polen er et rimelig reisemål, ser vi en stor økning i antall turister fra Kina og Sør-Korea. 

Michal lurer på om vi skal ta turen innom et av de store kjøpesentrene som har poppet opp i og utenfor byen de siste årene, og blir forundret over at jeg takker nei til tilbudet. For shopping er virkelig en av de store grunnene til at så mange med taxfree-avslag reiser hit, designvesker og klær til en rimeligere pris. Turismen til Gdansk har et noe ufortjent rykte, billig mat og drikke tiltrekker seg rølpete turister, skandinaver er helt klart blant dem, men også her er det ryddet opp. Gdansks kjøkken har rustet opp, det har de siste årene dukket opp en hel haug med hipsterkafeer og særdeles gode restauranter ‒ og byens mest populære bar, Browar Piwna, står for godt håndbrygget øl. Gdansk har blitt en moderne by, rustet for dagens besøkende. 

– Men finanskrisen på 80-tallet stoppet prosjektet slik det var tiltenkt, og området endte opp, som du kan se, som en svær betongblokkørken.

En annen side av Gdansk, langt utenfor gamlebyens sjarm og historie. Vi kjører ut til Zaspa, et arbeiderklasseområde preget av store sovjetblokker. Å riste av seg den kommunistiske arven har vært viktig her, så selv om blokkene står, er flere av dem malt i lysere og lystigere farger. Alt for å komme vekk fra det grå. Men de har gått enda litt lenger. Jeg skal nemlig være med på en guidet veggmaleri-vandring mellom høyblokkene. Jeg møter Anna, som er en av bydelens engasjerte lokale guider, et prosjekt som startet i 2011 for å fremme kunsten og kunstnerne bak maleriene.

– Zaspa ble bygget på en nedlagt flyplass, og arkitektene fikk frie tøyler til å tegne og utvikle et moderne og levende boligområde, sier Anna mens vi vandrer gjennom et enormt område av helt identiske boligblokker. – Men finanskrisen på 80-tallet stoppet prosjektet slik det var tiltenkt, og området endte opp, som du kan se, som en svær betongblokkørken.

Vinden river mellom husveggene, det er goldt og kaldt. Men så skimter jeg noe fargerikt mellom glippene i blokkene.


Lokale guiden Anna forteller om de unike veggmaleriene i Zaspa. Her foran verket Baltyk, malt av Gdansk School of Mural. En påminnelse om alt vi har dumpet i havet.
Lokale guiden Anna forteller om de unike veggmaleriene i Zaspa. Her foran verket Baltyk, malt av Gdansk School of Mural. En påminnelse om alt vi har dumpet i havet.
Til venstre: Veggmaleri av Dariusz Milczarek. Temaet er sosiale medier og kreasjonen av vår falske fremstilling av oss selv. // Til høyre: Av svenske trioen Wallride. En rakett som en totempåle, en fluktplan for når menneskeheten har brukt opp jordens ressurser.
Til venstre: Veggmaleri av Dariusz Milczarek. Temaet er sosiale medier og kreasjonen av vår falske fremstilling av oss selv. // Til høyre: Av svenske trioen Wallride. En rakett som en totempåle, en fluktplan for når menneskeheten har brukt opp jordens ressurser.
En hane med en kam i silhuett av Gdansk, en polsk jente som løfter opp en gutt fra Uruguay, slik at han skal nå sine drømmer. Er det drømmen om å løftes ut av fattigdom og ta steget inn i det kapitalistiske samfunnet, slik som Polen?
En hane med en kam i silhuett av Gdansk, en polsk jente som løfter opp en gutt fra Uruguay, slik at han skal nå sine drømmer. Er det drømmen om å løftes ut av fattigdom og ta steget inn i det kapitalistiske samfunnet, slik som Polen?

– 80 og 90-tallet var tøffe tider i Polen, økonomisk ustabilitet, og økende kriminalitet preget Zaspa. Lokale aktivister startet prosjektet med veggmalerier, det forandret mentaliteten her. Anna stanser da vi står under den første enorme veggen. 12 etasjer med vegg, men allikevel forteller hun at kunstnerne kun har 14 dager til rådighet for å ferdigstille sitt prosjekt, hvis de først har fått æren av å pryde en vegg. Baltyk er navnet på det første maleriet, laget av byens egne Gdansk School of Mural, hvor hvert enkelt element er laget av ulike elever. Dykkeren i havet ser med skrekk på hva som rører seg i Østersjøen, forsøplet av mennesker, og jeg syns allerede at dette er en av mine favoritter, før jeg i det hele tatt har startet på turen. På veggen ved siden av er det kun svarte prikker, som viser seg å være binærkoder. Selv en svensk trio som kaller seg Wallride, har bidratt med en vegg, en rakett som en totempåle, en fluktplan for når menneskeheten har brukt opp jordens ressurser. Det er mer enn malerier eller tagging, budskapet bak dem er vel så sterkt.

– Min favoritt er verket fra Dariusz Milczarek, sier Anna og peker opp mot et maleri av fire menn som lyser med lommelykter på hverandre. – Det handler om vårt liv på internett. Hvordan vi skaper profiler om oss selv i ulike kanaler, som kun er skapt etter vår egen oppfatning av oss selv, og vi gjør det igjen og igjen, en reproduksjon av oss selv, og forventer oppmerksomhet.

Veggmaleriene er den del av The Monumental Painting Collection, og det er totalt 59 malerier i Zaspa. De første riktig store maleriene ble malt i 1997, i anledning Gdansks 1000-årsjubileum.

Jeg skuer opp mot et av de mest detaljrike maleriene. En hane med en kam i silhuett av Gdansk, en polsk jente som løfter opp en gutt fra Uruguay, slik at han skal nå sine drømmer. Er det drømmen om å løftes ut av fattigdom og ta steget inn i det kapitalistiske samfunnet, slik som Polen? 

Lyspunktene i betongørkenen. Zaspa viser stolt frem sine 59 veggmalerier som dekker sideveggene på de fleste blokkene.
Lyspunktene i betongørkenen. Zaspa viser stolt frem sine 59 veggmalerier som dekker sideveggene på de fleste blokkene.
Et knippe av veggmaleriene i Zaspa.
Et knippe av veggmaleriene i Zaspa.

De tre byene Gdansk, Sopot og Gdynia henger sammen. Historisk så klart, men de er også koblet sammen med en god sykkelsti fra Gdansk i sør til Gdynia nord, med Sopot som feriebystjernen i midten. Lange hvite sandstrender dekker kysten; her er det også store forekomster av rav, edelstein av harpiks som er spesielt populært i Kina og har i lang tid hatt stor økonomisk betydning for byene her ved Østersjøen. Etter stormfulle dager trekker innbyggerne langs strendene på jakt etter rav, en skattejakt som kan gi mange tusen kroner i belønning for selv små stener. 

Ikoniske Grand Hotel i Sopot.
Ikoniske Grand Hotel i Sopot.
Språkmektige guiden Michal Maj leter etter rav langs strendene i Sopot.
Språkmektige guiden Michal Maj leter etter rav langs strendene i Sopot.
Michal viser frem rav-samlingen sin.
Michal viser frem rav-samlingen sin.
Gdansks kjøkken har rustet opp, det har de siste årene dukket opp en hel haug med hipsterkafeer og særdeles gode restauranter.
Gdansks kjøkken har rustet opp, det har de siste årene dukket opp en hel haug med hipsterkafeer og særdeles gode restauranter.

En streik mot dårlige leveforhold i 1970 er starten på et antikommunistisk opprør som får store følger i Polen og hele verden.

Andre akt av Gdansk av historieleksjon: European Solidarity Center. En streik mot dårlige leveforhold i 1970 er starten på et antikommunistisk opprør som får store følger i Polen og hele verden. Det skal gå et helt tiår før verftselektrikeren Lech Wałęsa, som senere mottok Nobels fredspris i 1983, leder en 18-dagers protest som ender i den første frie fagforeningen i de kommunistiske statene. 

Senteret er i dag en meget velutformet og informativ utstilling som levende forteller om opprørene som startet i Gdansk og havnebyen Gdynia. Det store bygget har også inkludert byens nye bibliotek, særdeles vakkert, med store åpne rom og grønne trær. Michal forteller levende om hver detalj i museet, hvordan det er bygget på samme sted som verftet tidligere lå, stoltheten i stemmen hans over dem som ofret livet for å nå målet om et nytt og sterkere Polen ‒ kalenderen skulle vise 1989 før Lech Wałęsa ble Polens første demokratisk valgte president ‒ og å løsrive seg fra kommunismen. 


European Solidarity Center, et viktig arkiv for historien.
European Solidarity Center, et viktig arkiv for historien.

 En av veggene på museet er fylt med hvite og røde håndskrevne lapper, der besøkende kan skrive ned inntrykkene fra utstillingen. Det er noe vemodig, men samtidig fylt av oppløftende meldinger, det er mye kjærlighet i veggene. For det har ikke stått stille for Gdansk, historietimen jeg har vært igjennom har vært non-stop, fra annen verdenskrig ‒ og dette er bare nyere historie ‒ krig har herjet her i hundrevis av år, landet er revet og dratt mellom europeiske makter, og politisk spill og opprør som har preget siden oppbygningen. 

Jeg aner en generasjon som vil legge det bak seg, klare for å ta et skritt ut i Vesten. For det er ingenting som støter Michal mer enn at jeg snakker om Polen som Øst-Europa. – Polen må få sin rettmessige plass som hjertet av Europa, sier han mens han peker på kartet. – Ser du ikke at vi er i midten? 

Til minne om de som ofret livet under opprørene som til slutt skulle ende kommunismen i Polen.
Til minne om de som ofret livet under opprørene som til slutt skulle ende kommunismen i Polen.

Tilbake i hovedgaten, over de mange broene og gjennom passasjene som binder gamlebyen sammen. Her har Napoleon ridd gjennom byen, Hitler har også passert gjennom byens porter, og over de siste 70 årene har innbyggerne flittig bygget opp byen sten for sten. En by verdig sin historie ‒ og en by klar for den moderne turisme. 

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!