Man får forskjellige råd om hva man trenger av vaksiner i forbindelse med reiser, avhengig av hvem man spør. Etter min mening gis det ofte unødvendige vaksiner til nordmenn som reiser.
Folkehelseinstituttet har klare anbefalinger for turistreiser på under tre uker, man trenger vaksine mot hepatitt A og mot fire av sykdommene, man vaksineres i følge barnevaksinasjonsprogrammet: difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-polio), i én sprøyte. De som ikke har fått meslingevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bør også få MMR-vaksine. Oppdateringen av barnevaksinene er egentlig ikke å regne som reisevaksiner, men mer som at man benytter sjansen til å gi dem når man likevel skal ha reisevaksiner. Dette er vaksiner som Folkehelseinstituttet og WHO ønsker at alle mennesker i verden skal ha.
Noen land krever vaksine mot gulfeber, og da må man ha det også, og i og med at dette er en livsvarig vaksine anbefaler vi den til alle som skal reise til et land hvor gulfeber forekommer, selv om det ikke er et formelt krav. Man må være klar over at gulfebervaksinen kan ha farlige bivirkninger, men det er det svært liten risiko for. Den skal ikke gis til folk med hyperallergi mot egg, og til folk med immunsvikt, enten som følge av sykdom eller medisiner som svekker immunforsvaret. Gravide skal ikke ha vaksinen, og heller ikke de som ammer barn under ni måneder gamle. Barn under ni måneder skal ikke ha vaksinen, og ved alder over 60 år skal indikasjonen vurderes nøye. Vi gir fritaksattest til dem som ikke kan få gulfebervaksine.
For langt de fleste feriereiser blir det altså to eller tre sprøyter man trenger. DTP-polio varer i ti år, gulfebervaksinen varer livet ut, og det samme gjelder hepatitt A-vaksinen, etter andre dose.
For vanlige feriereisende er det ikke nødvendig å ta vaksine mot hepatitt B. Sykdommen smitter via sex og blod, fra mor til barn og fra barn til barn. Vi kjenner bare til fire tilfeller siden 1977 som er blitt smittet ved kontakt med helsevesenet. De fleste blir smittet gjennom ubeskyttet sex, men i hiv-tidsalderen vet alle at man ikke bør ha ubeskyttet tilfeldig sex. Om man skulle få hepatitt B som voksen er det meget sjelden at det blir alvorlige komplikasjoner, man er syk i noen måneder, og så blir man bra. Vi vaksinerer alle som har ekstra risiko for smitte gjennom blod (særlig helsearbeidere) og små barn som skal bo i lengre tid i utlandet. Barn kan smitte hverandre under lek, og de har mye større risiko enn voksne for å få kronisk hepatitt B.
En annen vaksine vi ofte får spørsmål om er vaksine mot japansk encefalitt. På en to-tre ukers feriereise i Sørøst-Asia er risikoen ca 1/1-10 millioner. Til sammenligning er bakgrunnsrisikoen for å dø i løpet av en måned her hjemme i størrelsesorden 1/30000 for en 30-åring og 1/3000 for en 60-åring, og vi er vanligvis ikke engstelige for det. Hvor engstelig skal man da være for en risiko som kanskje er 1/100 av bakgrunnsrisikoen? Dersom man skal oppholde seg på landsbygda i et land i Sørøst-Asia med griser og rismarker kan risikoen være høyere. For eksempel hadde soldatene under Vietnamkrigen en risiko på 1/10000 per måned. Men for vanlige reisende er det veldig sjelden vi vil anbefale denne vaksinen, som er ufarlig, men også svært dyr.
Rabiesvaksine er aktuell for folk som skal håndtere pattedyr, for eksempel om man skal arbeide frivillig på et dyrehospital. Det er veldig sjelden at turister får rabies, men vi har ca 200 tilfeller hvert år av nordmenn som blir bitt av pattedyr og får såkalt posteksposisjonell rabiesvaksine. Dette kan være omstendelig. Etter at man blir bitt må såret vaskes/skrubbes så snart som mulig. Man bør helst få den første dosen rabiesvaksine samme dag, og hvis mulig bør man komme seg til et sted hvor det finnes rabies immunglobulin, som er ferdige antistoffer mot rabies. Er man heldig får man immunglobulin fra mennesker som er vaksinert mot rabies, men mange steder har de bare serum fra hest, som i seg selv kan gi alvorlige reaksjoner. I praksis må man kanskje flys fra landet man er i for å få humant anti rabies immunglobulin. Nye anbefalinger fra WHO, sier at man bare trenger to doser som grunnvaksinering mot rabies, med minst en ukes mellomrom (før var det tre doser) så nå har vi en lavere terskel for å gi rabiesvaksine til folk som erfaringsmessig lett blir bitt av dyr – eller for eksempel skal oppholde seg i et område med mye løshunder. Om man én gang i livet har fått de to dosene trenger man bare to doser, med 3-4 dagers mellomrom om man blir bitt av et pattedyr.
Folkehelseinstituttet anbefaler vaksine mot tyfoidfeber til det de kaller Gruppe II-reiser på lang- eller kortvarige reiser, eller oppholder seg i områder med dårlige hygieniske og sanitære forhold, eller er i nær og langvarig kontakt med lokalbefolkningen, for eksempel arbeidsopphold, ryggsekktur, innvandrere på besøk til tidligere hjemland. Det er viktig å være klar over at tyfoidvaksinen i sprøyteform ser ut til å ha dårligere effekt for hver gang man får den, så for dem som har fått den før anbefaler vi den levende vaksinen, som man tar som kapsler, dag 1, 3 og 5. Denne vaksinen gir også noe beskyttelse mot andre salmonellainfeksjoner. Problemet er at mange glemmer å ta dem.
Dessverre har vi ingen vaksine som hjelper generelt mot turistdiaré. Koleravaksinen Dukoral® gir en kryssimmunitet mot såkalt LT-ETEC, en slags E. coli-bakterier, og i noen land som India, Egypt, Marokko og Mexico, kan man overveie å ta vaksinen, men LT-ETEC er sjelden i Sørøst-Asia, så der er Dukoral nærmest bortkastet, og for Afrika sør for Sahara har vi ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale Dukoral, annet enn til folk som skal arbeide med kolerapasienter.
Reisemedisin handler om mye mer enn å gi vaksiner, man kan nesten si at reisevaksiner bare hjelper mot sykdommer man uansett ikke får. Vårt anliggende er at folk skal holde seg friske under reisen, og overleve. Vi får hver eneste dag spørsmål om sykdommer eller medisiner man må ta hensyn til på reiser, reiser med barn, gravide på reiser, bevegelsessyke, reiseapotek, farlige dyr, dykking, høydesyke, insektbårne sykdommer, parasitter og sikkerhet for reisende. De fleste av disse tingene er omtalt på Reiseklinikkens hjemmesider. Mellom 20 og 30 nordmenn får et mildt sagt forandret liv på grunn av hiv-infeksjon ved utenlandsreise, og cirka ti nordmenn dør på ferie i utlandet hvert år på grunn av trafikkulykker, og like mange på grunn av drukning. Den vanligste årsaken til drukning på badestrender er såkalte rip currents, som dannes av at bølger slår mot stranden, og vannet tar den letteste veien tilbake, det vil si der det er dypest. Om man bader der kan man bli dratt utover av strømmen. Da må man ikke svømme rett mot land, men langs land for å komme vekk fra utoverstrømmen. Ca 30 % får ødelagt deler av ferien på grunn av diaré, og det ser ikke ut til at det hjelper å unngå bestemte typer mat. Det som hjelper er å vaske eller hendene før man spiser, og å spytte ut hver smitt og smule om man merker at det er noe galt med maten.