Helsinki, Finland - Design for by og folk
Jeg har aldri hatt noe ønske om å reise til Helsingfors. Navnet assosierer jeg med kulde, noe traust og kjølige mennesker. Helsinki derimot, det finske navnet, har fått en helt annen klang de siste årene. En by som inviterer til designbutikker, stilige kafeer og gode restauranter, noe hipt og nytt. Er det ikke merkelig hvordan en by kan forandre seg i stillhet, Helsinki er noe helt annet enn Helsingfors.
Turistene strømmer til Helsinki. For det kinesiske markedet og i Sør-Korea og Japan er Finland markedsført som landet med midnattssol, nordlys, reinsdyr og julenissen. Et land for store naturopplevelser, og visst kan det føles som de har rappet mange av høydepunktene både Norge og Sverige gjerne skulle ha snakket om som sine egne.
Midt i dette har Helsinki fått en real oppussing, men ikke nødvendigvis for turistene. Dette er en by som designes for å være funksjonell for sine egne innbyggere.
– Dette er et rom for dialog, sier min byguide Heidi Johansson idet vi stiger inn på Laituri, et samlingssted for informasjon om byutvikling. Et detaljert kart over Helsinki henger på veggen med utallige små grønne prikker. Hver prikk er mindre eller større prosjekter, fra oppgradering av fortau til nytt bibliotek. – Åpenhet om hva som skjer i byen vår, og innspill fra innbyggere, dette er filosofien til byutviklingen i dag. Helsinki skal være en by som tar vare på behovene til menneskene som bor her. Det arrangeres workshops, foredrag og diskusjonskvelder for dem som vil bidra til at byen vår skal bli enda bedre, sier hun med en selvfølgelighet. Vi fortsetter til Kamppi Chapel of Silence et steinkast unna, en vakker buet futuristisk bygning plassert midt i rushtrafikkstien av pendlere til og fra togstasjonen.
Kirkens plass i samfunnet er like avtagende her som jeg vil anta at den er i Norge, sier Heidi når vi smyger oss inn på bakerste benk i kapellet.
– Kirkens plass i samfunnet er like avtagende her som jeg vil anta at den er i Norge, sier Heidi når vi smyger oss inn på bakerste benk i kapellet. – Hektisk byliv gjør at mennesker får færre og færre rom for å kjenne etter på tankene og følelsene sine. Mangel på kontakt med naturen eller tilhørighet til en forsamling kan gjøre oss isolerte eller føre til depresjon, dette er ment å være et sted for meditasjon og å tømme seg for frustrasjoner. Om enn bare for noen minutter på vei hjem fra jobb, hvisker hun mens vi trekker inn roen som råder her inne. Kapellet er strippet for religiøse symboler, kun et lite kors henger på veggen. Kirken har modernisert seg og fokusert på det mange trenger, helt uavhengig av religion ‒ et sted der man kan stresse ned, ta en pause, reflektere. Samtidig tilbyr de samtaletimer for dem som trenger mer. Helsinki har fått både stat og kirke til å designe en levende by for dagens urbane mennesker.
Design har finnene alltid vært sterke på. Kjente merker inntar de store utstillingsvinduene ved Esplanaden, et par kvartaler sørvest ligger Design District i bydelen Rödbergen. Interiørbutikker, små skattkammer med klær og pynt, stramme klesbutikker med rene linjer. Vi stikker innom Lokal, en butikk med nøye utvalgt design, fra enkle teserviser til store runde speil. Alt fra lokale designere. Heidi plukker opp praktboken OPEN ‒ On Thai massage windows in Finland. Et kuriosa for hvor opptatte finnene er av design, og hva de kan la seg inspirere av. I dette tilfellet en samling fotografier av byens mange thailandske massasjesteder.
– Vi er opptatt av å dyrke alle sider av byen, sier Heidi når hun blar videre i boken. – Det er viktig å bevare gamle institusjoner som disse, holde liv i lokale butikker og bygningene som definerer de ulike bydelene, ikke alt handler om å bygge nytt. Vel så viktig er det å få frem mangfoldet i befolkningen, fortsetter hun, fortsatt like fascinert av boken.
140 ulike nasjonaliteter bor i Helsinki og utgjør over 10 prosent av byens befolkning. Det påvirker i stor grad det kunstneriske miljøet, influenser fra øst preger mye av finsk design.
140 ulike nasjonaliteter bor i Helsinki og utgjør over 10 prosent av byens befolkning. Det påvirker i stor grad det kunstneriske miljøet, influenser fra øst preger mye av finsk design. Vi tusler videre til Samuji, en forretning der de rendyrker japandi, en av de sterkeste designtrendene det siste året. Kombinasjonen av nordisk moderne minimalisme og tradisjonell minimalisme fra Japan. «Øst møter vest»-mottoet er til å ta og føle på i hele byen, gjennom det stadig bedre utvalget av restauranter, designen og turismen.
Vi tar trikken opp til Berghäll, motsetningen til fasjonable Rödbergen.
– Nye designere tar et definerende standpunkt når de åpner butikker og atelierer i dag, forteller Heidi mens vi kjører forbi den ene trendy restauranten og uteserveringen etter den andre. Et slags Grünerløkka suser forbi trikkevinduet.
– Berghäll har en yngre, hippere profil, og designerne velger mellom å etablere seg her, for å markere at de er en del av den nye kreative bølgen, eller det tryggere valget ved å omgi seg med andre veletablerte merker i Design District.
Gentrifiseringen av Berghäll er påtagelig. Kafeer fylt med unge foran hver sin Mac-skjerm, spisesteder med kreativt, enkelt interiør på hvert hjørne. Vintagebutikker og noen odde rariteter som Avikainen bakeri, som ikke har endret på en eneste detalj siden de åpnet i 1955. Vi stikker innom en annen annerledes, men folkekjær favoritt. Bear Park Café på hjørnet av Björnparken midt i Berghäll. Eieren Mikko Autio stråler om kapp med det fargerike interiøret. Det henger regnbueflagg, gamle reklameskilt, portretter av kjente pornostjerner fra forne glansdager, og hyllene er fylt av nips fra bestemors kjøkken.
– Alle er velkommen her, sier Mikko mens han peker opp på fire innrammede diplom utdelt av et finsk magasin. – Beste gay-kafeen i Helsinki, fire år på rad! utbryter han stolt. Han så vel som kafeen er definerende for liberale Berghäll. Det han derimot ikke tåler, er usosiale gjester.
– Her råder det totalt PC-forbud, sier han og peker på hyllene fylt med bøker. – Les gjerne en bok eller en avis. Trenger heller ikke å skravle med meg eller snakke med hverandre om du ikke vil, men ikke forsvinn bak en skjerm når du er her. For det er tydelig at Mikko gjerne snakker med alle gjester som kommer innom kafeen hans, han lar oss ikke gå før han har gitt oss en omstendelig historie om alt det rare som henger på vegger og i taket.
Da jeg vokste opp, hadde vi fast tid i saunaen klokken åtte om kvelden hver fredag. Hele familien samlet med mat og drikke, det er gode minner.
Fergen ut til Lonna tar bare sju minutter. På 1880-tallet ble øya brukt som minelager for den russiske marinen, etter krigen ble skip avmagnetisert her, svært viktig for å kunne seile videre i de finske farvannene og unngå miner som lå spredd utover. I dag er Lonna dedikert til rekreasjon. Og hva betyr det for finnene? Sauna, selvfølgelig. I fjor åpnet det en bedre restaurant og en offentlig badstue med utsikt over skjærgården. Vi får utdelt hver vår kurv med håndklær, en emaljekopp og deres eget håndbrygget øl vi kan nyte i badstuen.
– Å sitte i saunaen, det er her finske familier finner sammen, sier Heidi, samtidig som hun får et bekreftende nikk fra de andre i saunaen at det er greit å helle på mer vann. Det er uhøflig å øke temperaturen uten at alle samtykker.
– Da jeg vokste opp, hadde vi fast tid i saunaen klokken åtte om kvelden hver fredag. Hele familien samlet med mat og drikke, det er gode minner, forteller Heidi. I så nær alle boligblokker i hele byen er det en fellesbadstue i kjelleren, i nyere bygg er badstuene flyttet opp i øverste etasje for å utnytte lys, utsikt og muligheten til å avkjøle seg på balkongen. Et sosialt fellesrom, som brukes flittig for lystige lag og familiekvelder. – Saunaen er det viktigste rommet i hele bygget, alle som kjøper bolig i dag, vurderer forholdene i badstuen. Og aller helst vil alle ha sin egen inne på badet også.
En guttegjeng kaster seg nakne ut i vannet. Stemningen er lun og god, det skravles i saunaen, noen lukker øynene som i meditasjon.
Vi våger oss til å balansere ut på steinene ned til vannet. Sommerens varme temperaturer har for lengst forlatt den finske skjærgården. Iskaldt først, men herlig forfriskende. Vi veksler mellom den hete saunaen og det kalde vannet, trebenkene inntil husveggen er fylt med mennesker som har kommet hit for et avbrekk fra byen. En guttegjeng kaster seg nakne ut i vannet. Stemningen er lun og god, det skravles i saunaen, noen lukker øynene som i meditasjon.
Med roser i kinnene får vi servert tre retter på restauranten i nabohuset. Finlands vakre porselen er dandert med grillet fisk, kreps og stemorsblomst. Skåler med frisk salat, poteter og gulrøtter dekket med blomster settes frem på bordet. Lonna har på bare noen timer gitt oss følelsen av å være langt fra by og hverdag, en revitaliserende pause en kort båttur unna.
De skal ha det, disse finnene. Det er fint for oss tilreisende å komme hit, men denne byen er designet for at de som bor her, skal ha det bra, at de virkelig skal nyte sin by.
