En liten øy i Skottland, men for en øy! Jeg elsker denne øya. Nesten ikke biler, det er bare noen ganske få veistubber her, og øya har en betagende form for sjarm. Og som mange skotske øyer har den også et destilleri. Jeg drikker ikke whisky, men når jeg er på reise og finner dette drikke på en av flyplassene, kjøper jeg en flaske som gave til en venn. I ren solidaritet – til øya.
Det går ferger ut til det skotske øyriket, fra Kennacraig noen kilometer utenfor Tarbert. Det skal ikke være lett, for den to timer lange fergeturen bringer deg kun til Isle of Islay, derfra må du ta ny liten ferge over sundet til Jura.
Nesten ikke biler, det er bare noen ganske få veistubber her, og øya har en betagende form for sjarm.
Det er vel bare et par hundre mennesker som bor fast på øya nå, men i tidligere tider var det flere tusen, de fleste jobbet som fiskere. De første som slo seg ned her, kom allerede 11 000 år f.Kr., men siden de er navnløse, er det ikke så mange som snakker om dem på øya. Det gjør de derimot om to andre ‒ den ene en nordmann, den norske prinsen Breckan, som har fått et helt sund oppkalt etter seg; den andre er forfatteren George Orwell, som for å lege sin tuberkulose bodde på øya i to år. Her skrev han boken The Last Man in Europe som de færreste har hørt om, en bok som senere fikk navnet 1984 og som de fleste har hørt om. Orwell bodde på det lille bruket Barnhill, et sted trofaste lesere hyller forfatteren hvert år. Også du kan gå i denne kjente forfatterens fotspor, for huset leies ut om sommeren.
Det er tungt å gå i det myrlendte terrenget her, men det er flott å møte hjort – red deer – og omgivelsene på øya er mektig.
Må tilbake, må tilbake.
isleofjura.scot
