Menu Meny

Samoa: Alt til sin tid

Det mener i hvert fall Samoas turistmyndigheter, som kaller øynasjonen i Stillehavet for «The Land of Take Your Time». Noe som det virker som om de fleste av de 200 000 innbyggerne har omfavnet.

OM JEG JOBBER? Får betalt i penger, mener du?

Uluwayo drar fingrene gjennom det lange mørke håret, retter på den gule orkideen hun har bak øret og ser oppriktig overrasket ut.

– Hvorfor skulle jeg gjøre det? Vi har jo alt her.

«Alt» betyr i Uluwayos verden bananer, ananas, papaya, avokado, kokosnøtter, rotfrukten taro, en brønn med ferskvann og noen griser. Taket i det veggløse, nesten helt tomme huset holdes oppe av trepæler. Med en gjennomsnittlig døgntemperatur på 28 grader i lufta året rundt og mengder av fisk i det nærliggende, 30 grader varme vannet har Uluwayo det meste hun trenger, synes hun selv.


Nyfanget blekkfisk til middag, kanskje?
Nyfanget blekkfisk til middag, kanskje?
Det at flere av de mange tusen øyene i Stillehavet representerer selve drømmen om en bekymringsløs tilværelse for mange i Vesten er noe samoanerne selv tar med stor ro.
Det at flere av de mange tusen øyene i Stillehavet representerer selve drømmen om en bekymringsløs tilværelse for mange i Vesten er noe samoanerne selv tar med stor ro.

Dette veldige verdenshavet er ikke stort bare på kartet – Stillehavet er både dobbelt så stort som Atlanterhavet og større enn jordens sammenlagte landmasse i areal.

Uluwayo er 50 år og bor sammen med sin bror og hans familie, samt sin egen 13 år gamle datter, i en husholdning på til sammen elleve personer. Hun må tenke etter og regner på fingrene en stund når jeg spør hvor mange de er som sover sammen under samme tak på palmebladmattene. Jo, elleve stykker. Sånn omtrent.

Uluwayos mann gikk bort i fjor og hviler nå under en real gravstøtte som står på hedersplassen foran huset, omtrent der grillen ville stått om dette hadde vært et norsk hjem. Men vi befinner oss langt unna Norge, faktisk så langt bort som det rent geografisk er mulig å komme. Flytiden fra Sydney til Samoas hovedstad Apia er på 6 timer, en reise omtrent rett østover fra Australia over det tilsynelatende uendelige Stillehavet.

Dette veldige verdenshavet er ikke stort bare på kartet – Stillehavet er både dobbelt så stort som Atlanterhavet og større enn jordens sammenlagte landmasse i areal. Det at flere av de mange tusen øyene i Stillehavet representerer selve drømmen om en bekymringsløs tilværelse for mange i Vesten er noe samoanerne selv tar med stor ro.

Uluwayo byr på nyplukkede appelsiner. // Misjonærene har stått på. Det er flust med staselige kirker på Samoa.
Uluwayo byr på nyplukkede appelsiner. // Misjonærene har stått på. Det er flust med staselige kirker på Samoa.
Grønt er skjønt, til og med i Stillehavet.
Grønt er skjønt, til og med i Stillehavet.

Nå er Samoa et av landene hvor solen står først opp. Dermed fikk også de samoanske turistmyndighetene endre slagordet sitt fra «We’re so relaxed, it’s yesterday» til «The Land of Take Your Time». For besøkende langveisfra kan det oppleves som appellerende og frustrerende på en og samme tid.

SAMOANERNE TAR FOR øvrig det meste med ro. Det snakkes ofte og gjerne om island time, øytid, noe som er mer en tilstand enn en et mål på tid. Samoa var lenge et av landene i verden hvor solen gikk sist ned, men i 2011 bestemte myndighetene på øya at det var dags for å flytte den internasjonale datolinjen. Tanken var å slippe å ligge «et døgn etter» og få samme tid som den største handelspartneren, New Zealand. Altså flyttet man klokka fram et døgn og hoppet helt enkelt over nyttårsaften i 2011. Poff.

Nå er Samoa et av landene hvor solen står først opp. Dermed fikk også de samoanske turistmyndighetene endre slagordet sitt fra «We’re so relaxed, it’s yesterday» til «The Land of Take Your Time». For besøkende langveisfra kan det oppleves som appellerende og frustrerende på en og samme tid.

Som hos Luisa. «Luisas pizzeria» står det på skiltet ved veien. Luisa selv smiler vennlig når vi, de eneste gjestene, tar plass ved et av bordene. Så skjer det ingenting. Det er ikke det at vi har det direkte travelt, men etter sånn omtrent 20 minutter med venting føles det jo litt som om det snart burde være mulighet til å få se på menyen. Luisa ser likegyldig ut, som om det at vi spør ikke egentlig angår henne eller bare ikke betyr noe.

– Klart det, sier hun og slentrer i vei for å hente noen håndskrevne menyer.

Vi bestiller og fortsetter å vente utålmodige. Det er drøyt 30 grader i skyggen og halsen er tørr deretter. Luisa ser oppriktig forbauset ut.

– Drikke? Nå med en gang? Så klart, jeg skal se om vi har noe.


Å skynde seg langsomt eller enda bedre ikke i det hele tatt blir et tankekors å ta med seg hjem.
Å skynde seg langsomt eller enda bedre ikke i det hele tatt blir et tankekors å ta med seg hjem.

Landsbyen som hun kommer fra heter Aopo or har 280 innbyggere (sånn omtrent) og to kirker, begge med plass til noen hundre personer. Sånn er det i hver eneste lille landsby på Samoa; hvor 98 prosent av de totalt rundt 200 000 innbyggerne er kristne.

HJEMME HOS ULUWAYO tilbys vi søt kaffe og nyplukkede appelsiner.

– Dere er kristne, eller? spør hun.

– Altså, jo …

– Så dere går i kirka hver søndag?

– Altså, nja …

Uluwayo ser helt forbløffet ut, og vet knapt hvordan hun skal fortsette samtalen. Landsbyen som hun kommer fra heter Aopo or har 280 innbyggere (sånn omtrent) og to kirker, begge med plass til noen hundre personer. Sånn er det i hver eneste lille landsby på Samoa; hvor 98 prosent av de totalt rundt 200 000 innbyggerne er kristne. Samtidig lever fortsatt urgamle tradisjoner. Den polynesiske kulturen står sterkt og å forholde seg avventende til turisme var lenge en bevisst strategi på Samoa, av frykt for at vestlige turister skulle true landsbylivets tradisjoner.

Kveldsunderholdning.
Kveldsunderholdning.

Kirken spiller en viktig rolle i folks hverdag, men det handler ikke bare om troen på høyere makter. Landsbyfolk samles i mindre grupper i en drøy time hver kveld for å synge sammen og for å høre på legender og sanger som storfamiliens overhode fører videre til nye generasjoner. Sangene er melodiøse, språket mykt og tre–fire stykker kan fort høres ut som et helt kor.

Hver søndagsmorgen tar samoanerne på seg finstasen og samles i kirka. Fargeglade og detaljrike lavalava, tøystykker som både kvinner og menn har på seg resten av uka, byttes ut med nystrøkne hvite klesdrakter. Vi inviteres som selvskrevne gjester og organisten, som sitter ved et elpiano, spiller Elton Johns Candle in the Wind til ære for oss. Selvfølgelig forstår vi ingenting av prestens ord, men den varme følelsen av samhold er til å ta og føle på.

To Sua Ocean Trench. Heftig badeopplevelse.
To Sua Ocean Trench. Heftig badeopplevelse.

Mange hoteller på Samoa drives av australiere og newzealendere. Tracy er selv sjef på et av de større hotellene i hovedstaden Apia.

BEGREPET «VI» OVERSKYGGER begrepet «jeg» på Samoa. Innbyggerne i landsbyene eier jorden sammen, og er delt opp i storfamilier. Hver landsby styres av en matai, en mannlig eller kvinnelig leder. Mataiene fordeler storfamilienes jord og har også ansvaret for at lov og orden følges. Respekt for eldre er viktig.

Allikevel får man som besøkende veldig ofte følelsen av at samoanerne gjør litt som de selv vil eller føler for i øyeblikket. Som om alt virkelig har sin tid.

– Som arbeidsgiver er Samoa en utfordring, som newzealandske Tracy uttrykker det.

Mange hoteller på Samoa drives av australiere og newzealendere. Tracy er selv sjef på et av de større hotellene i hovedstaden Apia.

– Man kan aldri være sikker på om de som jobber her dukker opp, sier hun. Om det så er når de skal eller overhodet. Det er irriterende innimellom, men samtidig er det noe veldig livsnytersk over det. Det er bare å ta det med ro. Det vanskelige er å få gjestene våre til å skjønne det.


Hvordan, når og hvor ting skjer på Samoa kommer som regel an på øyeblikket og det lønner seg sjeldent å ha det travelt. Det eneste man kan være helt sikker på er at alt tar den tiden det tar. Uansett hvor rimelig eller urimelig det høres ut.
Hvordan, når og hvor ting skjer på Samoa kommer som regel an på øyeblikket og det lønner seg sjeldent å ha det travelt. Det eneste man kan være helt sikker på er at alt tar den tiden det tar. Uansett hvor rimelig eller urimelig det høres ut.

Hvordan, når og hvor ting skjer på Samoa kommer som regel an på øyeblikket og det lønner seg sjeldent å ha det travelt. Det eneste man kan være helt sikker på er at alt tar den tiden det tar. Uansett hvor rimelig eller urimelig det høres ut.

Å skynde seg langsomt eller enda bedre ikke i det hele tatt blir et tankekors til å ta med hjem for oss som har drømt om en bekymringsløs tilværelse i Stillehavet fra barnsben av. For er det noe vi stadig føler at vi savner i vår «utviklede» vestlige livsstil så er det vel tid.

Når alle man møter smiler og ler og mener det, på ordentlig, er det nesten ikke mulig å hisse seg opp over at båten er forsinket eller at det drøyer med den drinken. Når ordet for «min» er det samme som ordet for «din» får ord som «eiendel» unektelig en ny betydning. Og når hilsenen talofa er så forvirrende lik alofa, smelter selv hjertet til den mest stressede sjel. Alofa betyr «Jeg elsker deg.» på samoansk.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!