Menu Meny

Formentera: Ibizas rolige lillesøster

Formentera er partyøyen Ibizas beskjedne lillesøster. Her rår fred, ro og orden. Øya byr også på noen av Middelhavets fineste strender. Og velkledde italienere.

JEG HATER Å sykle. Derfor er jeg mildt sagt overrasket over meg selv der jeg tråkker fram på den støvete grusveien på jakt etter den perfekte stranden. Det er litt over 30 grader, solen steker og svetten renner. Jeg puster gjennom munnen. Nesen har allerede tettet seg på grunn av støvet fra veien. Hadde den ikke gjort det hadde jeg nok kjent lukten av Middelhavet nå, for nå nærmer jeg meg.

            Når det turkise vannet kommer til syne glemmer jeg syklingens slit for en stund. Jeg går det siste stykket til bukten ved Cala en Baster og kaster meg i det forfriskende havet. Flyter på ryggen i bølgene som slår mot den steinete stranden og klippene, og kikker opp mot kalksteinsgrottene like ovenfor. Jeg er alene i det krystallklare vannet. På en klippeavsats soler noen italienere seg. Ellers er den lille bukten helt folketom, akkurat som så mange andre bortgjemte strender på Formentera.

            På de kjente strendene Illetes og Llevant er det derimot helt omvendt. Her er sanden finkornet og kritthvit – eller om man vil kalle det – perfekt. Det vil si, om man kunne sett den. I dag er den fullstendig dekket av solbrune kropper. Mange som har kommet over på dagstur fra naboøyen Ibiza.

            – Folk kommer hit for strendene, først og fremst Illetes. Og til tross for at det bare er juni, er det allerede like mye turister på øyen som det pleier å være først i juli. Det er nok på grunn av flyktningstrømmen i det østlige Middelhavet for tiden. I år er det enda flere som velger å reise til Balearene, ikke minst italienere, forteller resepsjonisten på Hotel Sa Volta i Es Pujols når jeg sjekker inn tidligere den morgenen.

            Ute på asfalten tråkker jeg på i veikanten mens vespaene suser iherdig forbi meg i en irriterende strøm som aldri tar slutt. Jeg svinger ut på en av øyens oppmerkede sykkelruter med håp om å finne den fredfulle stillheten jeg hadde sett for meg da reisen ble planlagt.

Etter lunsj på Can Rafalet i den østlige enden av Ses Platgetes er det bare å kaste seg ut i bølgene.
Etter lunsj på Can Rafalet i den østlige enden av Ses Platgetes er det bare å kaste seg ut i bølgene.
Vi fløy til Ibiza og tok fergen videre til Formentera. Det finnes også direkteferger fra Barcelona og Valencia.
Vi fløy til Ibiza og tok fergen videre til Formentera. Det finnes også direkteferger fra Barcelona og Valencia.
Strandpromenaden i Es Pujols.
Strandpromenaden i Es Pujols.

Det finnes 12 sykkelruter spredt ut over den drøyt 80 kvadratkilometer nette øyen. Til tross for at jeg anser sykkelen som verdens mest oppskrytte fremkomstmiddel, så jeg faktisk fram til å oppdage et, for meg, nytt sted fra sadelen.

Formentera er en flat øy med sitt høyeste punkt på rundt 200 meter over havet på platået Pilar de la Mola i øst. Det finnes 12 sykkelruter spredt ut over den drøyt 80 kvadratkilometer nette øyen. Til tross for at jeg anser sykkelen som verdens mest oppskrytte fremkomstmiddel, så jeg faktisk fram til å oppdage et, for meg, nytt sted fra sadelen. Med vinden i ansiktet skulle jeg i total stillhet gli fra den ene stranden til den andre. Stoppe opp for lange lunsjer bestående av nyfangede skalldyr og avkjølt lokal vin langs kysten. Jeg skulle vinke muntert til likesinnede og nyte felleskapet blant syklister ute på sykkelstiene. Følelsen av at vi, akkurat vi på to hjul og pedaler, fant den beste måten å oppdage den spanske øyen på.

            Det ble ikke helt sånn. Istedenfor gnager saltet fra havet, etter den forfriskende dukkerten, på alle kroppsdeler som kommer borti setet. Og synet av et par parkerte sykler ved Illetes ser ut til å være det nærmeste jeg kommer noe sykkelfelleskap.

        

Vingården Terramoll. Lokaldyrket. Salte vinder gir Formenteta viner med en spesiell karakter. Det er to produsenter på øya. En av disse er vingården Terramoll der vinsmakingen foregår i solnedgangen mellom vinrankene.
Vingården Terramoll. Lokaldyrket. Salte vinder gir Formenteta viner med en spesiell karakter. Det er to produsenter på øya. En av disse er vingården Terramoll der vinsmakingen foregår i solnedgangen mellom vinrankene.
Catalina Rodriquez er sommelier på Terramoll.
Catalina Rodriquez er sommelier på Terramoll.
Fyret i La Moja.
Fyret i La Moja.

For uavhengig av hva slags sykkelparadis Formentera faktisk er, bør man verdsette sykling mer enn det jeg gjør for å virkelig nyte det. Men for den som liker å sykle burde to hjul og pedaler være et gitt valg på øyen.

    Men før jeg tar meg tilbake til hotellet i øyens turistsentrum Es Pujols, tar jeg sykkelruten som går rundt saltvannslagunen Estany Pudent, et populært tilholdssted for fuglekikkere. Vespaene stråler endelig med sitt fravær og jeg kan faktisk nyte stillheten. Det eneste jeg hører er svak rasling fra sykkelkjedet og tannhjulet som driver hjulet fremover. Og til min glede treffer jeg også på to syklister. Maria og Alberto Meritxell fra Barcelona. Maria går dog med sykkelen sin.

            – Jeg har gått sånn her i seks kilometer. Punktering. I morgen blir det ingen sykling for vår del, sier hun oppgitt.

            Jeg suser videre og kjenner meg derimot alt annet enn oppgitt. Frihetsfølelsen, som jeg hadde forestilt meg at syklingen skulle gi, innfinner seg til slutt. I hvert fall for en stund. Før jeg igjen blir påminnet om at jeg begynner å se ut som en bavian der bak. Og gnagingen mellom bena får selskap av en gnagende innsikt. Jeg har rett og slett miskalkulert. For uavhengig av hva slags sykkelparadis Formentera faktisk er, bør man verdsette sykling mer enn det jeg gjør for å virkelig nyte det. Men for den som liker å sykle burde to hjul og pedaler være et gitt valg på øyen.

            I Es Pujols leverer jeg tilbake sykkelen til utleiefirmaet. Deretter tar jeg med bredbent og vaggende gange trappene opp til rommet mitt. Jeg hater virkelig å sykle.

Maria Meritxell fra Barcelona liker å sykle på Formentera, men punktering er aldri gøy.
Maria Meritxell fra Barcelona liker å sykle på Formentera, men punktering er aldri gøy.

Til slutt er halvøyen så smal at det bare er å velge – Illetes i vest eller Llevant i øst. Jeg plasserer håndkle i midten. At Formentera skal ha Middelhavets beste strender viser seg å ikke være en overdrivelse.

DEN LILLE PEUGEOTBILEN ligger fint på veien. Vinduene er rullet ned. Jeg nyter hver sving. Betaler lett fem euro i avgift for å få kjøre inn i naturområdet der Illetes ligger. Det var gratis med sykkel dagen før – men hva gjør det? Kjører så langt jeg kommer før jeg parkerer og spankulerer på lette ben forbi hordene av italienere. Formen er bedre i dag når jeg har kjørt bil hit, og det viser seg å være akkurat som jeg hadde forventet. Jo lengre ut på halvøyen Es Trucadors jeg kommer, desto lengre blir det mellom solbaderne. Det blir til og med lengre mellom de som velger å ha på seg badeklær, men for den som kan leve med en og annen nudist så finnes det små adskilte bukter knapt med folk her.

            Til slutt er halvøyen så smal at det bare er å velge – Illetes i vest eller Llevant i øst. Jeg plasserer håndkle i midten. At Formentera skal ha Middelhavets beste strender viser seg å ikke være en overdrivelse.

            Etter noen formiddagstimer med sol og bading på en enslig bukt kjører jeg en svingtur innom landsbyen Can Parra. Det går steinmurer langs veiene og de fleste husene består også av det byggematerialet som gjennom historien ble frigjort fra den harde jordskorpen for å gjøre det mulig å dyrke på øyen. Jeg stopper innom den lille fiskelandsbyen Torrent de s'Alga med håp om å få et glimt av øyens lokale spesialitet peix sec – en type tørket fisk. Men tørkesnorene står tomme.

På Formentera spiser man helst tradisjonelle spanske retter.
På Formentera spiser man helst tradisjonelle spanske retter.
Den tyske kunstneren Firefox er et fargerikt innslag i La Mola.
Den tyske kunstneren Firefox er et fargerikt innslag i La Mola.

– Naturligvis er den blå Monastrelldruen som er spesiell for området representert her, men vi dyrker også Malvasia og utenlandske sorter som Merlot, Cabernet Sauvignon og Viognier, sier Jose og forteller at rankenes druer vokser langsomt i platåets jordsmonn, noe som er optimalt for smaken og at de salte vindene også setter sin karakter på sluttresultatet.

         På restauranten Can Rafalet i Es Caló finner jeg derimot det jeg leter etter. Og mer attpåtil. For selv om salaten med peix sec er veldig god er utsikten enda bedre. Stedet på den østre enden av stranden Ses Platgetes krever bordreservasjoner på dager som denne. Men når jeg en stund senere – mett og med havbrisen i ansiktet forlater den fulle restauranten – har jeg uansett hastverk med å komme meg bort. Middelhavet kaller igjen. For stranden er fantastisk vakker til og med her.

Sent på ettermiddagen svinger jeg innom Sant Francesc Xavier. Kaster i meg en dobbel espresso i mylderet av italienske turister på torget ved kirken, før jeg og bilen klatrer opp de slyngende veiene på øyens eneste skråning til vingården Terramoll like utenfor La Mola.

            Vinmakeren Jose Abalde Pintos og sommelieren Catalina Rodriguez viser meg rundt blant de grønne klorofyllmettede vinrankene som står i skarp kontrast til den røde jorden.

            – Naturligvis er den blå Monastrelldruen som er spesiell for området representert her, men vi dyrker også Malvasia og utenlandske sorter som Merlot, Cabernet Sauvignon og Viognier, sier Jose og forteller at rankenes druer vokser langsomt i platåets jordsmonn, noe som er optimalt for smaken og at de salte vindene også setter sin karakter på sluttresultatet.

            Jose åpner flaske etter flaske, og midt blant vinrankene står vi og smaker oss gjennom den lille vinprodusentens sortiment av rød, hvit, rosé og musserende, samtidig som solen gjør sitt beste for å fremføre en spektakulær sorti.

            – Vi plukker druene for hånd de siste dagene i juli eller de første dagene i august. Da er vi rundt ti personer, i motsetning til ellers da vi vanligvis er fire som jobber her. Hvor mye vin som produseres kommer selvsagt an på avlingen, men det pleier å ligge på rundt 15 000 til 20 000 flasker per år, forteller Jose.

            Å være nødt til å spytte ut vin gjør vondt på en kveld som denne. Den lille vinprodusenten lager nemlig utmerket vin og Jose og Catalina er den typen herlige og generøse mennesker man gjerne deler ytterligere en flaske med.

            Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men ... jeg burde ha tatt sykkelen.

PLAYA DE SES ILLETTES. På den sørlige delen av Illetas er det liv og røre og mange forslag til deg som ikke bare vil sole deg.
PLAYA DE SES ILLETTES. På den sørlige delen av Illetas er det liv og røre og mange forslag til deg som ikke bare vil sole deg.
Øya byr også på noen av Middelhavets fineste strender.
Øya byr også på noen av Middelhavets fineste strender.

MED INNKJØPET AV TO flasker av deres Merlotvin Primus under armen tar meg istedenfor videre til det nærliggende hippie-markedet i La Mola.

            – Hvordan det var her på 1970-tallet? Haha, jeg har faktisk ingen anelse, husker ikke, jeg tilbrakte for mye tid i skyene da.

            Den tyske kunstneren Firefox besøkte Formentera for første gang i 1974 og har vært på plass for å male, vise frem og selge sin kunst når markedet, som er øyens største, holder åpent på onsdager og søndager i 25 år. I markedets hjerte, midt på torget, spiller musikerne live etter tur og rundt omkring bodene drikker folk øl på små barer med terrasser.

            Markedet i La Mola startet en gang som et privat initiativ av diverse kunstnere og musikere som sprang ut fra hippiekulturen som har blomstret på øyen og naboen Ibiza siden seksti- og syttitallet. Men Firefox er ikke til noen videre hjelp for å få innsikt i hvordan hippielivet så ut på øyen da. Og det er like så greit. Kleskoden på det nesten kultforklarte markedet denne junikvelden vitner om at det er nye tider som rår for den lille Middelhavsperlen Formentera.

            Det er Gucci, Armani og Prada – de velkledde italienernes tid har kommet.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!