Menu Meny

THAILAND: Nymåne over Koh Phangan

Etter at den første fullmånefesten ble organisert på stranden i Haad Rin i 1985, har Koh Phangan vært synonymt med disse mer eller mindre ville og våte arrangementene. Men å avfeie Koh Phangan som en party- og backpackerøy er å gå glipp av en av Thailands mest undervurderte reisemål.

O lykke! Etter morgenmeditasjon på stranden, en frokost bestående av chiafrø, müsli, yoghurt og fersk mango og en 90 minutter lang yogaøkt ligger jeg fem minutter, eller en time eller tre – spiller det egentlig noen rolle? – i hengekøyen med den thailandske solen i fleisen og en bok halvt oppslått på brystet. Jeg kikker døsig på omgivelsene; den hvite sanden på Haad Tien, det skimrende dypblå havet i Siambukta og den grønne, frodige jungelen som slynger seg over, under og rundt hotellet The Sanctuary Resort. Det er den siste dagen min på Koh Phangan, og det er nøyaktig sånn jeg ønsker å avslutte besøket mitt: i hengekøya, med kun enkelte båtmotorer som forstyrrer lyden av bølger og palmesus. O lykke, altså.

Si meg, er det ikke fryktelig langt ned til stranden? Jeg tror jeg blir her i hengekøyen, jeg.
Si meg, er det ikke fryktelig langt ned til stranden? Jeg tror jeg blir her i hengekøyen, jeg.
Majoriteten av innbyggerne på øya er buddhister.
Majoriteten av innbyggerne på øya er buddhister.
Fisker i klare farger.
Fisker i klare farger.
Yoga ved Lighthouse Bungalows.
Yoga ved Lighthouse Bungalows.

Renommeet ble ikke akkurat svekket gjennom Alex Garlands bok og senere filmen The Beach med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. Et ferskt forbud mot tilsvarende store fester har ført til at Phangan stort sett er fredelig og avslappende: billigere og mindre masete enn Koh Samui, naboen i sør, og mindre dykkerfokusert enn Koh Tao i nord.

Etter at den første fullmånefesten ble arrangert på stranden i Haad Rin i 1985, har Koh Phangan vært ensbetydende med disse mer eller mindre ville festene som fortsatt lokker til seg opp mot 30 000 besøkende hver måned. Men å avfeie Koh Phangan som en party- og backpackerøy er å gå glipp av Thailands mest undervurderte reisemål.

Renommeet ble ikke akkurat svekket gjennom Alex Garlands bok og senere filmen The Beach med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. Et ferskt forbud mot tilsvarende store fester (oppfinnsomme klubb- og hosteleiere var raskt frempå med avleggere, som half moon, quarter moon og jungle parties) har ført til at Phangan stort sett er fredelig og avslappende: billigere og mindre masete enn Koh Samui, naboen i sør, og mindre dykkerfokusert enn Koh Tao i nord. Av øyas 13 000 innbyggere er et drøyt tusentall vesterlendinger.

En av disse er Søren Kristensen, en lett rødmusset mann i sin beste alder, men om ansiktsfargen skyldes nordiske gener eller den tropiske solen, er ikke godt å vite. Antakeligvis en kombinasjon: Søren kan uansett ikke løpe fra sitt danske opphav. Varmen og luftfuktigheten er høy. T-skjorten klistrer seg til ryggen, til tross for at jeg knapt har beveget meg.

Da Søren i 2003 falt for sjarmen til Koh Phangan, bestemte han seg for å bli på ubestemt tid og gjorde som så mange andre faranger: Han åpnet et guesthouse for ryggsekkturister. Elleve år, to restauranter og en bar senere kjente han at det var tid for å gjøre noe annet. Sammen med kompisen Mark Østergaard startet han de første guidede sykkelturene på øya.

– Jeg jobbet som sykkelbud i Danmark, så sykling har jeg alltid drevet med. Men det var liksom ikke drømmen å sykle hele året i Danmark. Jeg svetter heller enn å fryse i hjel.

Haad Tien, en av Koh Phangans mest isolerte strender, er så nær idyllen du kommer.
Haad Tien, en av Koh Phangans mest isolerte strender, er så nær idyllen du kommer.
Sykkeltur gjennom Koh Phangans innlandsjungel.
Sykkeltur gjennom Koh Phangans innlandsjungel.
Danske Søren Kristensen på favorittsykkelen sin.
Danske Søren Kristensen på favorittsykkelen sin.
Den dragedekorerte trappen til Maduawan-tempelet.
Den dragedekorerte trappen til Maduawan-tempelet.

De siste årene har de hemmelige buktene på Koh Phangan blitt tilholdssteder for spiritualitet med yoga og helseretreater, og til tross for at Lighthouse Bungalows (odden har fortsatt et fyr som er i drift) ikke ligger spesielt langt unna festlokaler og lavprisovernatting, er det god, fredelig stemning her.

Sykkelturen viser en helt annen side av øya enn den som vises fram i turistbrosjyrene. Under ledelse av den tidligere taxisjåføren Yut Lanlaa tar vi av fra asfaltveiene langs kysten og inn på grus- og skogsstier. Det virker som om syklene er nye og i god stand. Bortsett fra Søren og meg selv er det to andre gjester, Simon og Vera fra München. Vi besøker gummi- og kokosnøttplantasjer, som i tillegg til turismen er øyas to viktigste inntektskilder, kjemper oss opp trappene til det buddhistiske Maduawan-tempelet og besøker Phangan Animal Care for Strays, senter for dyrebeskyttelse. Først når vi ser kysten igjen, møter vi turister, og jo nærmere vi kommer Thong Sala, som er det største stedet på Koh Phangan, jo flere blir de. Men her er også det beste markedet på øya, og vi fortsetter videre til Phangan Bicycle Bar – kontoret til Søren – fullastet med mango, melon og papaya.

– Jeg trives her. Det har blitt hjemmet mitt utenfor Danmark, og jeg har ingen planer om å flytte. Høysesong, lavsesong, regn eller sol: Det er alltid noe nytt og spennende å utforske eller lære seg, sier Søren.

Ytterst på odden av Haad Rin, bare noen kilometere fra fullmånefestene, balanserer en rekke bungalower på klippene over havet. Her er det evig solgang, og solnedgangen om kvelden er spesielt flott.

De siste årene har de hemmelige buktene på Koh Phangan blitt tilholdssteder for spiritualitet med yoga og helseretreater, og til tross for at Lighthouse Bungalows (odden har fortsatt et fyr som er i drift) ikke ligger spesielt langt unna festlokaler og lavprisovernatting, er det god, fredelig stemning her. En flere hundre meter lang bryggeliknende gangvei binder klippene sammen med Leela Beach og nærmeste parkeringsplass. Klokka fem kommer australske Katie West gående sammen med en gruppe kvinner. Tid for yoga.

Båttur gjennom Ang Thong nasjonalpark.
Båttur gjennom Ang Thong nasjonalpark.
The Sanctuary. Uslåelig beliggenhet og stemning.
The Sanctuary. Uslåelig beliggenhet og stemning.
Maten er både god og lekker å se på.
Maten er både god og lekker å se på.
Slik vokser cashewnøtter!
Slik vokser cashewnøtter!
Wasin Chotechuang produserer økologisk kokosolje.
Wasin Chotechuang produserer økologisk kokosolje.

​– Det er noe helt spesielt med disse klippene. De er full av energi og visdom, en påminnelse til oss alle om at vi må være tilfreds med oss selv uansett miljø og omstendigheter. Jeg elsker å være her. Jeg leder retreater rundt omkring i verden, men for meg er det ikke noe bedre sted å kunne meditere og drive med yoga enn akkurat her, sier Katie, som har kommet til Koh Phangan regelmessig de siste ti årene.

– Det er noe helt spesielt med disse klippene. De er full av energi og visdom, en påminnelse til oss alle om at vi må være tilfreds med oss selv uansett miljø og omstendigheter. Jeg elsker å være her. Jeg leder retreater rundt omkring i verden, men for meg er det ikke noe bedre sted å kunne meditere og drive med yoga enn akkurat her, sier Katie, som har kommet til Koh Phangan regelmessig de siste ti årene. Hun fant fram til denne odden allerede første gang hun kom til øya. Etter femten år med jobb i bankverdenen fikk hun nok. Nå har hun øya som basen sin. Hun drar ut til klippene et par ganger i uken.

Jeg puster og stønner i ulike yogaposisjoner omtrent en time. Til tross for at solen står lavt på himmelen, er det fortsatt skikkelig varmt. Et stykke bort vasser en fisker ut i vannet. Vi avslutter med en kort meditasjonsøkt vendt mot solen, som er på vei ned. Den svake vinden er nok til å holde myggen unna. Uten forstyrrelsesmomenter er det forbausende lett å stenge ute alt som ikke er her og nå.

Etter yogaøkten småprater jeg med den thailandske kvinnen som står ved siden av meg under øvelsene – og som får alt til å se så lekende lett ut, til tross for at hun bedyrer at hun kun har prøvd yoga et par ganger tidligere. Mai (som egentlig heter Jaravee Chaiwuth) og familien hennes driver hotellet på Leela Beach, hun tilbyr å vise meg rundt på nordsiden av øya neste dag.

Haad Rin før fullmånefesten har begynt.
Haad Rin før fullmånefesten har begynt.
Solnedgang ved Leela Beach.
Solnedgang ved Leela Beach.

– Ikke noe stort, bare en liten økoresort med et begrenset antall rom, forklarer Mai. Det er ikke så mange landsbyer igjen på Koh Phangan som oppleves som lokalt forankret og tradisjonelle, og vi vil ikke ødelegge den følelsen.

Da jeg tidlig neste morgen møter opp i resepsjonen på Sarikantang, viser det seg at søsteren til Mai også vil være med. Hun heter May, og jeg blir nødt til å bytte ut motorsykkelen med bilen hennes. Vi skal til Chaloklum, en fiskerlandsby som også benyttes som utgangspunkt for de fleste dykkerturene som går fra Koh Phangan. Det drøyer nok et par timer før dykkerbutikkene åpner. Idet vi parkerer bilen nede ved havnen, er det blitt lysere, og snart blir vi møtt av oransjekledde munker som går sin daglige morgentur for å samle inn almisser, først og fremst ris og annen mat.

Når de har passert, rusler jeg ned mot stranden. Den er vakrere enn jeg hadde forestilt meg. Fiskerbåtene har nettopp returnert etter nattens ekspedisjoner, og utenfor noen enkle hus har en liten gruppe kvinner samlet seg for å rense blekksprut. Den yngste av dem, en jente på kanskje åtte‒ni år, smiler bredt og viser stolt fram et renset desimeterlangt dyr. De skal ligge til tørk i solen resten av dagen, før de transporteres til ulike markeder. Det er altså hit søstrene og mor Kritchaya ønsker å åpne et nytt hotell. Kritchaya tegnet og dro i gang Sarikantang stort sett på egen hånd.

– Ikke noe stort, bare en liten økoresort med et begrenset antall rom, forklarer Mai. Det er ikke så mange landsbyer igjen på Koh Phangan som oppleves som lokalt forankret og tradisjonelle, og vi vil ikke ødelegge den følelsen.

– Men vi vil gjerne kunne tilføre noe, skyter May inn. Fokus kan være på hvordan folk lever på denne siden av øya. Lokalbasert turisme.

Dagsturene til Ang Thong nasjonalpark er populære og perfekt for den som reiser alene og ønsker å møte folk. Blant alle aktivitetene som presses inn i løpet av en dag, kan nevnes snorkling, padling, fottur og strandliv.
Dagsturene til Ang Thong nasjonalpark er populære og perfekt for den som reiser alene og ønsker å møte folk. Blant alle aktivitetene som presses inn i løpet av en dag, kan nevnes snorkling, padling, fottur og strandliv.
Båttur gjennom Ang Thong nasjonalpark.
Båttur gjennom Ang Thong nasjonalpark.

Hengekøyer og strender er dog ikke å forakte, og det er selvfølgelig derfor mange reiser hit. I løpet av uken som har gått, driver jeg også med strandliv og ulike aktiviteter. Fra båtturer og dykking til kitesurfing og en svært svett muay thai-time.

For å vise hva de tenker velger de en annen vei sørover. Først stanser vi hos Wasin Chotechuang. Istedenfor å eksportere kokosnøtter som billig råvare, kjøper Wasin dem fra andre deler av øya og produserer økologisk kokosnøttolje – et produkt som blir stadig mer etterspurt i den vestlige verden. Før vi drar tilbake til Sarikantang for lunsj, rekker vi også et besøk hos Krati Diewwanich. Krati lager batikkskjorter og saronger som er populære og selges på naboøyene og på fastlandet. Akkurat som Søren, ønsker søstrene Chaiwuth å vise fram sider av Koh Phangan som ikke er så lett å få øye på fra hengekøyen på stranden.

Hengekøyer og strender er dog ikke å forakte, og det er selvfølgelig derfor mange reiser hit. I løpet av uken som har gått, driver jeg også med strandliv og ulike aktiviteter. Fra båtturer og dykking til kitesurfing og en svært svett muay thai-time. Den vesle størrelsen på Koh Phangan og gode veier langs vest- og sørkysten gjør at disse delene av øya er lett å utforske på egen hånd. Kun enkelte områder på østkysten er skikkelig isolert.

The Sanctuary. Uslåelig beliggenhet og stemning.
The Sanctuary. Uslåelig beliggenhet og stemning.

Haad Tien er et av disse. Hit kommer du bare med båt eller firehjulstrekker. Det blir jeep på meg. Jeg har bare to netter igjen på øya og har spart det beste til slutt – håper jeg. Det tar nesten en time å komme til The Sanctuary fra Thong Sala i skumringen, det meste av turen går gjennom tett jungel.

Derfor ser jeg heller ikke mye av omgivelsene når jeg sent blir tatt imot med en utsøkt vegetarcurry og ferskpresset fruktjuice. Det gjør jeg derimot neste morgen da jeg våkner til morgenlyset. Senere på dagen, når jeg fortsatt ligger i hengekøyen med boken liggende oppslått på brystet, tenker jeg at jeg omsider fant mitt Koh Phangan. For flybilletten min hjem var mulig å booke om, ikke sant?

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!