Menu Meny

Thailand: Nasjonalparken Kaeng Krachan

Det drypper og plopper. Luften er full av mystisk visling og fuglekvitteret surrer. Bli med til Thailands største regnskog, den mektige nasjonalparken Kaeng Krachan.

NATTRAVNENES HARDE kakk-kakk-kakk punkterer morgengryet. Ut av morgendisen kommer en skare av høylytte neshornfugler. Jeg oppdager at noe har bøyd bambusen til jorden med forbløffende kraft og trampet dype hull i bakken. Plutselig knekker noen flere grener. Braket følges av raske steg. Elefantene beveger seg mot meg.

Kaeng Krachan ligger der hvor Thailand begynner å smyge seg sørover langs Malakkahalvøya. Bare drøyt en times reise unna finner man badestedene Cha Am og Hua Hin, med døsige stranddager og lukten av solkrem. Her venter i stedet bølgende jungel og ett hundre prosent adrenalin. Skjønnheten er storslagen. Fargesprakende pittaer, svart-hvite tapirer og fuktige tigernetter hvor myke poter beveger seg lydløst over bølgende bakker og berg.

Regnskogen, var det ikke det han drømte om? Mister Gun begynte å tenke over livet. Jobb i bank. Adresse i Bangkok. Lange bilkøer og stress. Var det virkelig sånn det skulle være?

– For å holde ut pleide jeg å ta med meg et telt og dra ut i jungelen i helgene. På vei tilbake fra en slik utflukt oppdaget Gun et skilt. Det reklamerte for ledig eiendom noen kilometer unna grensen til nasjonalparken Kaeng Krachan. Gun, som egentlig heter Kittipon Bouranasompop, men kort og godt bare kalles Gun, kjøpte jordlappen og begynte å bygge et hus.

Forbi Phanoen Thung Campsite bølger den grønne regnskogen i Kaeng Krachans mot Myanmar.
Forbi Phanoen Thung Campsite bølger den grønne regnskogen i Kaeng Krachans mot Myanmar.
Heliconia rostrata. Når jungelen prøver å etterligne hummerklør.
Heliconia rostrata. Når jungelen prøver å etterligne hummerklør.
Klorofyll følger Kaeng Krachan fra topp til tå.
Klorofyll følger Kaeng Krachan fra topp til tå.
Kom deg rundt ved hjelp av motorsykkeltaxi.
Kom deg rundt ved hjelp av motorsykkeltaxi.

Kaeng Krachan er landets største regnskog. Gigantiske tretopper strekker seg mot verdensrommet. Mørke elver trenger gjennom kompakt grønt. Elefanter og leoparder vandrer fortsatt på områdets jungelstier. Kommer vi til å få se noen?

DA ALT STO ferdig hadde han fortsatt litt sparepenger igjen. Han bygde noen bungalower. Etter hvert åpnet Gun gjestehus for naturinteresserte og plantet trær, busker og andre planter som er populære hos dyr og fugler.

– Sørøst-Asias regnskoger holder på å utarmes. Om naturen og jungelen forsvinner, hva blir det av oss da? undrer Mister Gun, som bruker mye av fritiden sin på å kartlegge og fotografere Thailands få gjenværende tigre.

Noen av dem finnes her. Kaeng Krachan er landets største regnskog. Gigantiske tretopper strekker seg mot verdensrommet. Mørke elver trenger gjennom kompakt grønt. Elefanter og leoparder vandrer fortsatt på områdets jungelstier. Kommer vi til å få se noen?

– Kanskje, sier en lavmælt mann i 60-årene. Mister Piak bærer på en liten grønn skulderveske som inneholder både kassettspiller og mikrofon. I brystlommen henger dessuten en lokkefløyte spikket av bambus, rundt halsen henger en kikkert.

Også hans liv ble forandret av regnskogen. Som yrkessjåfør lå Piaks fokus mest på by og vei. Men en dag fikk han i oppdrag å gi noen fugleelskende turister skyss til Kaeng Krachan.

Den første jungelturen ble til flere. Naturen var spennende og fuglene en utfordring. Litt etter litt tok Piak til seg kunnskapen guidene hadde om ornitologi. Når han hadde tid satte han seg ofte ned i skogen og ventet på det som trippet rundt i gresset, raslet i løvet eller gjemte sine knallblå fjærdrakter blant løvverket.

– Hans engelskkunnskaper er fortsatt minimale. Men når deg gjelder fugler og natur overgår han alle eksperter, forsikrer Mister Gun, som er oppe og fikser frokost idet vi dagen etter forlater gjestehuset i morgengryet.

FOSSEN PALA-U. THAILANDSK TAUTRIKS. Kaeng Krachan er ikke bare regnskog, men også elver, bekker og fosser. Tau og mørke klipper følger stien til fossen, blant surrende insekter og fuglesang.
FOSSEN PALA-U. THAILANDSK TAUTRIKS. Kaeng Krachan er ikke bare regnskog, men også elver, bekker og fosser. Tau og mørke klipper følger stien til fossen, blant surrende insekter og fuglesang.

Midt i blandingen av blader, lianer og grener sitter plutselig jungelens edelstener. Brednebber med sørgmodige ansiktsuttrykk. Rødskjeggede bietere. En svart-hvit neshornfugl som balanserer tretoppenes frukter med sitt gigantiske nebb like varsomt som om det var en pinsett.

MEKTIGE EVIGHETSTRÆR FØLGER nasjonalparken mot den myanmarske grensen. Veien er en grønn tunnel mellom kjempeblader og mørke trestammer. Her og der hører vi en eller annen lyd som får Piak til å stoppe opp.

Midt i blandingen av blader, lianer og grener sitter plutselig jungelens edelstener. Brednebber med sørgmodige ansiktsuttrykk. Rødskjeggede bietere. En svart-hvit neshornfugl som balanserer tretoppenes frukter med sitt gigantiske nebb like varsomt som om det var en pinsett.

JEG MERKER SNART at Piak leser skogen som en bok. Jeg forsøker å gjøre det samme. Skjerper sansene, fokuserer blikket og leter etter tegn. Grener som dirrer etter en rask flukt. Frukt og blader som faller mot bakken. Tretopper som beveger seg på tross av at det ikke blåser. Snart ser jeg ullen pels og lange armer. Blikket er både våkent interessert og sørgmodig på en og samme tid.

– Gibbon! hvisker Piak.

Varmen har vekket dyrene. Med jublende serenader synger de inn den nye dagen. Sangen markerer revir og styrker bånd mellom familiemedlemmer. Kanskje finnes det også andre budskap. Selv tolker jeg det åpenbare ut av det. At å leve i frihet er herlig.

Jungelstiene går i retningen av regnskogens stemmer.
Jungelstiene går i retningen av regnskogens stemmer.

Jeg følger Piaks blikk mot en ny tretopp. Gibbonflokken kaster seg fra tre til tre. Bevegelsene deres er akrobatiske og så raske at det ser ut som om gruppen flyter gjennom jungelen.

FOR BARE 150 år siden strekte et nærmest sammenhengende teppe av jungel seg hele veien fra Bangkok til Singapore. Siden da er det meste jevnet med jorden og blitt gjort om til byer, veier eller gummi- og palmeoljeplantasjer.

I takt med at leveområdene har gått tapt har det biologiske mangfoldet også blitt redusert. Hvithåndgibbonen tilhører artene som forsvinner med regnskogen. I Kaeng Krachan er dyr fortsatt ganske vanlige, enn så lenge.

Jeg følger Piaks blikk mot en ny tretopp. Gibbonflokken kaster seg fra tre til tre. Bevegelsene deres er akrobatiske og så raske at det ser ut som om gruppen flyter gjennom jungelen.

Omgivelsene kan virke som om de står stille, men er stadig i endring. Kvelerfikenplanter slipper ned røtter fra oven, slår ring rundt sine verter og klemmer sakte men sikkert livet ut av dem. Døde insekter og fugler smuldrer opp og blir til jord som gir næring til ny skog. Elefantene er også her.

Buddhistmunker søker fred i skogen.
Buddhistmunker søker fred i skogen.
Ved Pala-U blir regnskogen til vann.
Ved Pala-U blir regnskogen til vann.
LANGURER. ET LIV BLANT LØV OG GRENER. Lange armer og enda lengre hale, hvite brilleøyne og sørgmodig trutmunn i klovnestil. Den røykgrå languren hører til Kaeng Krachans stamkunder.
LANGURER. ET LIV BLANT LØV OG GRENER. Lange armer og enda lengre hale, hvite brilleøyne og sørgmodig trutmunn i klovnestil. Den røykgrå languren hører til Kaeng Krachans stamkunder.

– VISST VAR DET kult, men fy, så redde vi var, forteller Bangkok-studentene Poo og Golf, som overnattet på nasjonalparkens campingplass.

Elefantene kom på kvelden. Da dyrene var rett utenfor teltet, turte de ikke å snakke til hverandre lenger. Lommelyktene ble slokket. De holdt pusten så mye som mulig.

– Rett etter soloppgang var flokken plutselig borte, forteller Poo og Golf og ser lettede ut.

Ved Phanoen Thung har campingplassen måne, stjerner og ville elefanter som sine nærmeste naboer.
Ved Phanoen Thung har campingplassen måne, stjerner og ville elefanter som sine nærmeste naboer.

– Whip snake, piskesnok, sier Piak fornøyd og forteller om den flere meter lange kongekobraen han så her på et tidligere besøk.

KAENG KRACHAN HAR nettopp latt havet av morgentåke gli av sted over grensefjellene mot Myanmar. Og Piak er ivrig etter å ta seg videre. Grusveien går forbi mindre vassdrag og kommer til en grønn vegg av kratt og rattanplanter, hvor mørkfargede skjærer bærer på stjerter som ser ut som taggede piggepler og trogoner gløder i det skyggefulle jungelmørket. Vi stopper ved noen grener som har blåst ned over veien. Plutselig begynner et av dem å røre på seg og vugge litt, som en kvist i vinden.

Whip snake, piskesnok, sier Piak fornøyd og forteller om den flere meter lange kongekobraen han så her på et tidligere besøk.

Når skumringen senker seg drar vi tilbake. En palmemår sluntrer langs veien. Sambarhjorter våger seg fram med ungene sine for å beite på friskt gress. I en lysning står en asiatisk bisonokse, gaur, og drikker fra et vannhull. I det øyeblikket begynner samme lyd som vi hørte på begynnelsen av dagen. Uglene, nattravnene og neshornfuglene med sin hese latter.

Når vi kommer tilbake til gjestehuset spør Mister Gun hvordan dagen har vært. En gruppe engelskmenn rekker å svare før meg. Pure magic, pure magic.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!