Menu Meny

Phuket: By, strand og jungel

Phuket. Fra fattig til rik. Fra blikkplater og gummi til tropisk pengefabrikk i shorts og flippflopper. Vi reiser til Thailands største ferieøy og finner ikke bare den perfekte stranden, men også en levende by med markeder, mennesker og mannen som snakker med aper.

AAAH…IHH, ihh! Et barnslig lykkerus farer gjennom magen. Jeg tar noen korte svømmetak fra Freedom Beach, og slipper så alt og glir med bølgene. Salt sitter igjen på leppene og Andamanhavet ruser inn mot land som et hvitt slør av sprakende skum. Små krabber lager tynne spor i sanden. Rett ovenfor reiser jungelen seg som en kompakt vev av lianer, grener og kjempeblader.

I 1870 valgte den britiske misjonæren Dan Beach Bradley av en eller annen uforklarlig grunn å reise til Thailands største øy i ferien sin da han tok pause fra Bangkok og evangeliepreken. Stedet han kom til var en avleggs og fattig avkrok med så dårlige transportforbindelser at de enkleste reisene tok flere dager og ofte gikk med båt fra malaysiske Penang. Noen framtid lar seg ikke finne her, bemerket Bradley, som kun så gruver, jungel og magre rismarker.

Om bord på en av østkystens flytende restauranter.
Om bord på en av østkystens flytende restauranter.
Cartoon forlot Tyskland for å vende hjem og jobbe på Mac-chiato House i Phuket by.
Cartoon forlot Tyskland for å vende hjem og jobbe på Mac-chiato House i Phuket by.
Rolige Surin Beach ligger en mil nord for Patong, men føles som en annen verden.
Rolige Surin Beach ligger en mil nord for Patong, men føles som en annen verden.
Jungeltoppen på Khao Toh Sae er Phukets apeberg.
Jungeltoppen på Khao Toh Sae er Phukets apeberg.

Et steinkast fra Freedom Beach ligger Patong Beach, stranden som ikke lenger bare er en strand, men også en stor og selvsikker by av hoteller, barer og brede gater, men her finner man også mange eksempler på turismens ulemper.

Phuket er i dag Thailands rikeste provins, en tropisk pengefabrikk som tar imot noe sånt som 10 millioner reisende i året. Et steinkast fra Freedom Beach ligger Patong Beach, stranden som ikke lenger bare er en strand, men også en stor og selvsikker by av hoteller, barer og brede gater, men her finner man også mange eksempler på turismens ulemper.

- Kanskje var det 30 år siden, kanskje 40. Da levde vi blant grå bøfler og sanket ris og ingen hus var høyere enn en eller to etasjer, forteller Musai. Slekten hans har bodd ved Patong i generasjoner og han nå tar imot inngangspenger fra de som må gjennom familiens eiendom for å komme til den avsidesliggende Freedom Beach. Det er stille, foruten et ungt russisk par og Musais kompiser som plukker opp drivved, renser stien for planter og jevner ut sanden.

Alt gikk så utrolig fort da Phuket endret seg fra bortglemt jungeløy til alles reisemål. Og den forvandlingen begynte ikke med strender og solkrem i det hele tatt, som i Patongs tilfelle, men med noe helt annet. Omtrent samtidig som menneskeheten fikk øynene opp for hermetikk og blikktak, begynte gruveboomen som også ble skaperen av Phuket by.

Khaw Simbee, yngst av de seks sønnene til en kjøpmann fra kinesiske Zhangzhou, åpnet ikke bare Thailands først gummiplantasje, men som Phukets guvernør skapte han også den mest høyteknologiske byen i Siam utenom Bangkok. Elefanter dro veivalser og fikset dermed jevne gater.

I Phuket by kjenner man seg innimellom som om man er i førrevolusjonens Kina.
I Phuket by kjenner man seg innimellom som om man er i førrevolusjonens Kina.

Spesielt gata Thanon Thalang minner om når man åpner en gammeldags bildebok. Kjølige bueganger binder sammen pastellfargede bygninger. I skyggene skjuler det seg både kafeer, stoffhauger og butikker som selger alt fra riskokere og dieselaggregat til sjal og sytråd.

Vi vandrer gjennom Phukets gamleby. Byen er en verdensby i ordets rette betydning. Etter moskeer, kirker og buddhistiske helligdommer følger hindu- og sikhtempler langs kvartaler som domineres av en særegen arkitektur. Den har fått navnet sino-portugisisk og har hentet inspirasjon fra både Europa og Asia.

Spesielt gata Thanon Thalang minner om når man åpner en gammeldags bildebok. Kjølige bueganger binder sammen pastellfargede bygninger. I skyggene skjuler det seg både kafeer, stoffhauger og butikker som selger alt fra riskokere og dieselaggregat til sjal og sytråd.

Vi stopper ved Nguan Choon Tongs apotek, som har solgt naturmedisin i nesten 100 år og som med sine glasskrukker og overfylte hyller ser ut som en mellomting mellom en landhandel og et laboratorium. Så går gata videre, med tre, fire forskjellige alfabeter, porter med kinesiske tegn i gull, butikkeieren Chumpon som hadde forfedre som kom til Phuket fra indiske Chennai og rotisjappa Aroon, som holder seg til dufter og smaker fra Sør-Thailand og Malaysia.

- Det var akkurat dette jeg ønsket meg, sier den unge servitrisen Cartoon og kikker ut på gatelivet fra inne i kafeen Mac-chiato House.

Da hun var ti år giftet moren seg med en tysk mann og de flyttet til Rhindalen. Men Europa var ikke noe særlig. Seks år senere reiste Cartoon fra sin mor og tilbake til Thailand alene.

- Klimaet var så tøft og kaldt på aller fronter. Her kjennes livet bedre og her er det jobber og muligheter, sier Cartoon, som nå har fylt 27.

På Aroon restaurant serveres Phukets beste malaysiske roti-flatbrød.
På Aroon restaurant serveres Phukets beste malaysiske roti-flatbrød.

Spesielt gata Thanon Thalang minner om når man åpner en gammeldags bildebok. Kjølige bueganger binder sammen pastellfargede bygninger. I skyggene skjuler det seg både kafeer, stoffhauger og butikker som selger alt fra riskokere og dieselaggregat til sjal og sytråd.

Da gruvedriften begynte å gå saktere og gummiprisene falt, hadde Phuket allerede begynt å vende seg mot turisme. På 60-tallet oppdaget ryggsekkturister øyas hav og strand. Snart kom andre også. Haugevis med hoteller og bungalowlandsbyer ble bygget for å oppfylle europeiske og amerikanske feriedrømmer. Størrelse var stikkordet, og flere av de myke sandstrendene byttet fra bambushytter på stylter til betong og klimaanlegg. Så, på begynnelsen av 2000-tallet begynte Phuket å endre seg enda en gang. Ryktet hadde spredt seg: Øya begynte å bli fæl, rufsete og overeksponert. Fra nå av skulle pengene tjenes på færre besøkende som betalte mer for luksus og stil.

Guiden Toto er en av mange som flyttet til øya fra den thailandske landsbygda. Jobben er grei og livet generelt bra, med mange venner og tennis om kvelden. Men det innebærer ikke at han slipper å reflektere over det som skjer.

- Turismen er fortsatt for opptatt av å sette nye rekorder, ta imot flere besøkende og øke inntektene. Samtidig risikerer man å ødelegge de tingene som får folk til å legge ferien sin akkurat hit. Uansett burde pengene fra alle de som besøker fordeles jevnere og komme folket mer til nytte.

Phuket by er full av kinesiske konfutsianske templer.
Phuket by er full av kinesiske konfutsianske templer.
Pae Hog har blitt venn med makakene.
Pae Hog har blitt venn med makakene.

For 100–200 år siden, før gruvedrift, oljepalmer og gummiplantasjer tok over Phuket sammen med veier og bebyggelse, streifet både tigere og ville elefanter på en øy dekket av regnskog.

Phuket by gir øya liv og karakter og løfter den flere hakk sammenlignet med mange andre thailandske feriedestinasjoner som ikke har så mye annet å tilby enn hotell, barer og butikker.

Utenfor ferskvaremarkedet sitter en taxisjåfør og synger en kjærlighetslengtende lukthung-sang med høy og klar stemme, samtidig som han leser et håndskrevet brev. Bak han fortsetter byen med hverdagslige kvartaler som sover, spiser og elsker. Små enmannsskredderier i bakgårdene og smug hvor en mann med ryggen full av tatoveringer skrur løs bakhjulet på en motorsykkel.

Vi passerer senere en liten altmuligbutikk som i tillegg til å by på velfylte butikkhyller også rommer et lite kinesisk hustempel. Dette fungerer visst også som en stue, og tv-en står på. En eldre mann sitter nedsunket i noe som minner om en gammel strandstol og ser på et thailandsk drama, før sendingen blir avbrutt av en reklamepause.

Enda et par kvartaler nordover blir det plutselig mer glissent. Rett forbi provinsdomstolen stikker fjellet Khao To Sae opp av bakken, med jungel som bare slipper ut fuglesang og summende insektlyder.

For 100–200 år siden, før gruvedrift, oljepalmer og gummiplantasjer tok over Phuket sammen med veier og bebyggelse, streifet både tigere og ville elefanter på en øy dekket av regnskog. En av de siste restene finnes her, med byens hustak som bakgrunn.

70% av Phuket er dekket av jungel
70% av Phuket er dekket av jungel
Chaofa Weekend Market byr på en orgie av dufter og smaker.
Chaofa Weekend Market byr på en orgie av dufter og smaker.

- Da var det bare 7–8 dyr per kull. Nå er de kanskje 2000. Fordi jeg mater dem. Men også fordi dyrenes leveareal har krympet andre steder.

I en sving nedenfor fjellets radiomaster en bulkete pickup parkert. Mannen begynner å bli grå i håret og har kinesiske trekk. Han kalles Pae Hog og bærer på en gul blikkboks med teksten «cream crackers» på. Samtidig som peanøttene fra boksen faller mot bakken, dukker apene opp fra ingensteds hen. Klaner og familiegrupper med makaker kommer ut av skyggene, klatrer nedover trærne eller hopper bortover bakken. Nesten alle setter seg foran Pae og gnåler underdanig, før noe som ligner på en samtale innledes.

- Jeg har kjent dem lenge nå, sier Pae Hog, som plutselig begynner å lese høyt fra et dikt han har skrevet om apene.

For to tiår siden skadet datteren hodet og nervesystemet i forbindelse med en fallulykke. De søkte begge til Khao To Sae for å trene opp motorikken. Her var det skog, frisk luft og gågater. I løpet av en av turene opplevde Pae hvordan folk satte fyr på skogene til apene og hogget ned trær for å få ny mark. Han syntes synd på dyrene, kjøpte bananer for fem baht per kilo på markedet og begynte sitt lange vennskap med makakene.

- Da var det bare 7–8 dyr per kull. Nå er de kanskje 2000. Fordi jeg mater dem. Men også fordi dyrenes leveareal har krympet andre steder.

Kina, Portugal og Thailand i skjønn forening på Thalanggata.
Kina, Portugal og Thailand i skjønn forening på Thalanggata.
Bortenfor Phukets hektiske turiststrender kan du finne uforstyrrede viker.
Bortenfor Phukets hektiske turiststrender kan du finne uforstyrrede viker.

Hovedveien mot nord på Phuket, retning flyplassen. Trafikken er tett og vi passerer bilselgernes skiltvinduer og parkeringsplassen til en gigantisk Tesco-butikk. Tar av på en smal vei mot østkysten. Igjen skifter øya karakter, vender seg vekk fra hotellstrender og viser noe helt annerledes. Vi passerer en limegrønn moské, rekefiskerier og lave hus. Straks etter også pælebygninger ved siden av mangroveskoger og gjørmete strender hvor en flokk sniper kvitrer rastløst.

Når det siste kveldslyset har forsvunnet, krøller jeg meg sammen foran i en tradisjonell thailandsk båt. Måneskinnet reflekteres i havoverflaten. På avstand ser det ut som om lyset flyter. Snart sitter jeg på en av buktas flytende restauranter, sammen med thailandske familier. Luften er varm og full av salt. Vogner rulles ut med bøtter fylt av is, øl og thaiwhisky. Bordene dekkes med reker i tamarindsaus, grillet fisk og krabbecurry med kokosmelk.

Visst har Phuket endret seg på reisen fra jungel til en av verdens største turistdestinasjoner, men det finnes fortsatt steder som minner oss på det gamle Phuket, med stille barfotstrender, frokostrestaurantenes nystekte roti-flatbrød, lave trehus, regnskog og mangroveskog.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!