Bak teppet - Burkina Faso, Afrika
Det er så enkelt at det er genialt: Du henger opp et teppe mellom to trær bak skolen, og så tømmer du alle klasserommene. Det fungerer hele året. I Burkina Faso er det jo minst 30 grader ute støtt, og ungene kan bare hoppe ut av betongvinduene.
Så har du et skuespill om barnerettigheter. I dag om gamle menn, bestefedre, som banker opp små barn. Historien forteller om at det ikke er så lurt å banke opp folk som de gamle selv tror, at man ikke lærer så mye av det. Man blir ikke disiplinert av det, forteller skuespillet. Bare engstelig og ensom. Teatersminken er kritt blandet med vann. Skuespillet er fullt av humør. Når en klassekamerat med kritt i ansiktet jager andre barn rundt med en stokk, ler alle de 200 elevene. Men innholdet er ramme alvor.
Og det virker. Unger på under ti år har jo nokså lett for å snakke om det de opplever. Jeg har sett barn ha danseshow om ernæring i Guinea og skuespill om malariamygg i Zambia. I Rajasthan reiste jeg rundt med et dukketeater en gang. Skuespillet handlet om folketellingen som kom, at folk måtte holde seg hjemme så de kunne bli telt. Underlig å snakke til barn om det i stedet for voksne, tenkte jeg. Men sånn er det ikke. Barn reagerer på urettferdighet, barn lærer fort, og barn forteller foreldrene om det de har sett. Sånn lærer de voksne om folketellinger, malaria og vold.
