Menu Meny

Bordeaux: Transformasjonenes by

Byen som er mest kjent for vinproduksjon, har nå brukt 20 år på å bli en foregangsby innen arkitektur og grønn urbanisme. Som lønn for strevet er de blitt en del av Unescos verdensarvliste.

Til tross for fem år med fransk på skolen, kan jeg ikke skryte av gode franskkunnskaper. Heller tvert imot. Da er det veldig beleilig, og ikke minst hyggelig, at jeg allerede på bybanen fra flyplassen og inn til Bordeaux sentrum treffer på en fransk jente som er veldig god i engelsk.

‒ Are you from London? spør hun.

Jeg blir smigret over spørsmålet, ettersom det får meg til å føle meg ekstra god i, i hvert fall ett fremmedspråk. Men så kommer jeg på at det ikke skal så mange engelske ord til før en franskmann tror du er fra de britiske øyer. Uansett, min nye franske venninne, som for øvrig heter Hélène Moisset, forbarmer seg over meg og sørger for at jeg kommer trygt frem til hotellet. Vi legger hverandre til på Facebook og avtaler og møtes kvelden etterpå. Er det noe jeg har lært etter å ha reist mye rundt i verden: Bli kjent med en som bor på stedet som kan vise deg hjemstedet sitt!

1)	I Bordeaux finnes det en del foodtrucker som hver dag kjører rundt og selger god mat og drikke. Tirsdager er det ofte mange foodtrucker i Bacalan.
1) I Bordeaux finnes det en del foodtrucker som hver dag kjører rundt og selger god mat og drikke. Tirsdager er det ofte mange foodtrucker i Bacalan.
Hélène Moisset har vokst opp rett utenfor Bordeaux og kjenner byen godt. Det er alltid hyggelig å bli kjent med de lokale.
Hélène Moisset har vokst opp rett utenfor Bordeaux og kjenner byen godt. Det er alltid hyggelig å bli kjent med de lokale.

‒ Dere visste kanskje ikke at Bordeaux opprinnelig var en by for slavehandel? spør amerikaneren Alex Schafran, og fortsetter før noen rekker å svare: ‒ Det man nemlig hører om herfra, er vinen ‒ ikke slaver.

Det er varmt i Bordeaux, til tross for at det fortsatt er mai. Gradestokken kryper jevnt oppover jo lenger ut på dagen man kommer. Elva Garonne, med sine enorme vannmasser, har vært med på å forme denne byen til det den er i dag. Dens karakteristiske halvmåneformede sving gjennom byen (Port de la Lune) har i århundrer vært en viktig innlandshavn for skipsfart og handel. I dag er det hovedsakelig cruiseturister som får glede av å følge elvas løp innover i landet.

‒ Dere visste kanskje ikke at Bordeaux opprinnelig var en by for slavehandel? spør amerikaneren Alex Schafran, og fortsetter før noen rekker å svare: ‒ Det man nemlig hører om herfra, er vinen ‒ ikke slaver.

Alex har bodd de siste fem årene i Bordeaux, da han underviser i geografi og byplanlegging i byen. Han har bosatt seg i bydelen Bacalan, et område som tradisjonelt sett har vært et industrielt og forholdsvis fattig strøk, men som nå får en ordentlig oppussing gjennom nye urbane utbyggingsprosjekter. Bybanens linje B har koblet området tettere sammen med sentrumskjernen i Bordeaux. Under krigen hadde nazistene sin ubåtbase her, og det var også hit spanske flyktninger kom for å unnslippe fascismen. Spansk og fransk blander seg i hverandre i det bacalanske nabolaget.

Man kommer alltids i snakk med folk, og kanskje man kan høre noen gode historier fra de eldre som har bodd i byen hele sitt liv – forutsatt at man kan fransk, da!
Man kommer alltids i snakk med folk, og kanskje man kan høre noen gode historier fra de eldre som har bodd i byen hele sitt liv – forutsatt at man kan fransk, da!
Om kvelden er speilbildene av bygningene rundt Place de la Bourse ekstra fine. Bybanen i Bordeaux går også rett over plassen og er en ypperlig måte å komme seg rundt i byen på.
Om kvelden er speilbildene av bygningene rundt Place de la Bourse ekstra fine. Bybanen i Bordeaux går også rett over plassen og er en ypperlig måte å komme seg rundt i byen på.

Hver tirsdag samler en rekke foodtrucker seg i Bacalan og selger mat. Til tross for stor boligutbygging er mangelen på matbutikker påfallende. Foodtruckene har derfor lange køer hver gang de er på besøk i området.

Vi spaserer gatelangs og ser på den nye arkitekturen som på en elegant måte passer utmerket sammen med den gamle byggestilen. I en sidegate fra Rue Achard, hovedgaten gjennom Bacalan, åpenbarer det seg en stor hall med det tilhørende skiltet Garage Moderne. Moderne er det kanskje ikke lenger, men sjarm og nytte får full score. Her kan de byens befolkning leie seg inn for en billig penge og få godt med plass til å reparere sykkelen, bilen eller campingvogna. Unge og gamle står side om side og skrur og mekker på bilmotorer og sykkelnav. En deilig og avslappet atmosfære fyller hele hallen. I en gammel skolebuss har en dame rigget seg til med kontor, mens andre tar seg en kaffe og spiller fotballspill. Vissheten om at det er viktig å ta vare på de tingene vi har, i stedet for å kjøpe nytt, har definitivt satt sitt preg på dette stedet.

Et par hundre meter bortenfor ligger Les vivres de l’Art, drevet av en lokal karismatisk skulptør. Dette har blitt et samlingspunkt for mange i Bacalan. I skyggen fra de store trærne som omringer plassen, står en sjarmerende tredjegenerasjons folkevogn parkert. Markisen som er festet på taket, er rullet ut og bakdøren er slått ned. Som ved et trylleslag er den gamle bilen gjort om til en liten restaurant, eller en foodtruck, som det heter. Hver tirsdag samler en rekke foodtrucker seg i Bacalan og selger mat. Til tross for stor boligutbygging er mangelen på matbutikker påfallende. Foodtruckene har derfor lange køer hver gang de er på besøk i området.

Jeg kjøper en flaske av det lokale ølet Pip (som fritt oversatt er en forkortelse for «perfekt trykk på en uperfekt måte»), mens jeg ser på alle de finurlige skulpturene som blant annet er laget av avfall fra den gamle ubåtbasen. Dette er et deilig sted å hvile beina, tenker jeg og tar en slurk av den perfekte uperfekte ølen.

Bordeaux har klart å forene ny og gammel arkitektur på en god måte og har blitt kjent for sin byplanlegging.
Bordeaux har klart å forene ny og gammel arkitektur på en god måte og har blitt kjent for sin byplanlegging.

‒ If you pay five euros, you will have the best wine in France, and I mean it, sier Alex. Han har tross alt bodd fem år i nabolaget og vet hva han snakker om.

Fra Les vivres de l’Art ser man rett opp på det store (og malplasserte, vil også noen hevde) vinmuseet La Cité du Vin. Museet er formet som en enorm vinkaraffel, eller som vinens bevegelse når den helles opp i et glass. Cruiseturistene har dette som et av sine stoppesteder når de besøker byen. Hadde de bare tatt bybanen ett stopp lenger i Rue Achard, hadde de kunnet spart mye penger. Der ligger nemlig et lagerutsalg for vin, Discount Vins, med latterlig lave priser.

‒ If you pay five euros, you will have the best wine in France, and I mean it, sier Alex. Han har tross alt bodd fem år i nabolaget og vet hva han snakker om.

Vi legger selvfølgelig turen innom vinutsalget. Jeg går for en flaske dyp rød vin som Bordeaux er kjent for (derav bordeauxrød), samt en flaske dessertvin (Château Suau) som visstnok skal passe ypperlig til både and og is. Herlig kombo! Pris: 10 euro. And og østers er for øvrig de to mest tradisjonsrike matrettene i Bordeaux. Hvis man virkelig skal gjøre som de lokale, spiser man østers og drikker tørr hvitvin søndag morgen langs elva. Ettersom det ikke er søndag så lenge jeg oppholder meg i Bordeaux, noterer jeg det bak øret og satser på å kunne oppleve denne sære tradisjonen ved neste besøk.

På Darwin kan man finne mange kulturelle uttrykk. Liker man å trikse med sykkel, er det for eksempel fint å være her.
På Darwin kan man finne mange kulturelle uttrykk. Liker man å trikse med sykkel, er det for eksempel fint å være her.
Baren L’Apollo i Saint-Paul er et populært sted for et glass vin.
Baren L’Apollo i Saint-Paul er et populært sted for et glass vin.

Før 1995 var Bordeaux neddynget i all slags forurensning, spesielt fra biltrafikken. En av de største ferdselsårene gikk rett gjennom byen og gjorde husene svarte og luften tung. Ordføreren ville det heldigvis annerledes og satte i gang et enormt prosjekt for å transformere byen til et foregangssted innen byplanlegging og grønnere urbanisme.

Før 1995 var Bordeaux neddynget i all slags forurensning, spesielt fra biltrafikken. En av de største ferdselsårene gikk rett gjennom byen og gjorde husene svarte og luften tung. Ordføreren ville det heldigvis annerledes og satte i gang et enormt prosjekt for å transformere byen til et foregangssted innen byplanlegging og grønnere urbanisme. Blant annet er det blitt bygget bybane som dekker store deler av byen. Dette har medført at biltrafikken har gått ned, grønne parker og offentlige rom har kommet til, og sosiale klasseskiller er brutt. Faktisk er det bilfri søndag den første søndagen i måneden, bortsett fra i juli og august.

‒ Da jeg vokste opp, var det forferdelig her, forteller Hélène, mens hun peker utover området Place de la Bourse. Hun sikter til alle bilene som før definerte bybildet. I dag er plassen fylt med glade mennesker som beveger seg rundt i det enorme vannspeilet Le Miroir d’eau.

Jeg har forlatt Bacalan og møtt min franske venninne Hélène for en omvisning i sentrum. Le Miroir d’eau er designet av vanndesigneren Jean-Max Llorca og er en del av transformasjonen langs elvebredden i Bordeaux. Vannet reflekterer bygningene bak og er et ypperlig sted for både lek og avkjøling i sola. Herlige hvin fra de yngste fyller plassen når det med jevne mellomrom spruter ut vanndamp fra små hull i bakken.

Hélène er et par år yngre enn meg og akkurat ferdig med sin bachelor i fransk litteratur. Hennes far er professor i fransk historie, og hennes mor er kunstmaler. Nå har hun fire måneder sommerferie og synes det er hyggelig å kunne vise en nordmann rundt. Med så mye kultur i bagasjen må hun jo bare være den perfekte guide tenker jeg!

Vannspeilet Le Miroir d’eau på Place de la Bourse er et selvskrevet sted å besøke når man er i Bordeaux. Her kan man leke og bade hvis det er varmt. Vannet veksler mellom å være rolig og å sprute opp i form av en vannsøyle.
Vannspeilet Le Miroir d’eau på Place de la Bourse er et selvskrevet sted å besøke når man er i Bordeaux. Her kan man leke og bade hvis det er varmt. Vannet veksler mellom å være rolig og å sprute opp i form av en vannsøyle.

Baren L’Apollo er veldig trendy og lyser mot oss med sin gule fasade. Utenfor sitter folk og nipper til vin.

Fra Place de la Bourse tusler vi oppover de brolagte gatene, og jeg prøver så lenge det går å holde meg i skyggen av husene. Hélène ler når jeg sier at 25 grader er altfor varmt for meg. Hun har valgt ut de multikulturelle områdene Saint-Michel og Saint-Paul for anledningen. Her er det få turister, men mye å oppleve.

‒ Dette er det beste bakeriet i hele byen, sier hun og stopper opp foran La Boulangerie på hjørnet ved den store basilikaen på Saint-Michel-plassen. Det nærmer seg imidlertid middagstid, så vi går videre til Place Fernand Lafargue i Saint-Paul, der de lokale går ut for å spise og drikke. Baren L’Apollo er veldig trendy og lyser mot oss med sin gule fasade. Utenfor sitter folk og nipper til vin. I Rue Saint-Colombe setter vi oss ned på restauranten PaDang PaDang. I dette området får du mat fra hele verden, og vi går for vietnamesisk. I Frankrike er det ikke vanlig å spise middag før i 20-tiden. På ettermiddagen spiser de derfor et lite søtt måltid kalt le goûter, noe som gjerne består av lyst brød og nutella.

Folk trekker ut i vårkvelden og samler seg i gater og på torg. Bordene fylles etter hvert opp. Samtale og latter går hånd i hånd. Over oss åpner noen et vindu og ser ut. Grønne planter pryder husveggene rundt oss. Bordeaux er en hvit by som opprinnelig er bygget av hvit porøs stein. Sentrum har aldri vært utsatt for krig, så byen har beholdt sin originale funksjon og form. Store deler av byen ble oppført på Unesco verdensarvliste i 2007 etter oppgraderingen av byen som ble påbegynt i 1995. Et pågående prosjekt er å vaske fasader i hele byen reine for skitt og støv etter at de har blitt nesten svarte av all forurensningen. Nå har flere hus fått sin opprinnelige hvite farge tilbake.

Ta med vennegjengen og kjøp småretter og lokalt øl i en av bydelene i Bordeaux. Byen har mange koselige kafeer og restauranter.
Ta med vennegjengen og kjøp småretter og lokalt øl i en av bydelene i Bordeaux. Byen har mange koselige kafeer og restauranter.

Fra Victoire strekker Europas lengste gågate seg, Sainte-Catherine, i rett linje nordover. Vi velger heller å følge de mindre gatene over til det mer turistifiserte området Saint-Pierre og Place Camille Jullian.

Hélène tar meg med videre til den store plassen Victoire i Saint-Michel, stedet å være hvis du skal treffe venner på ettermiddagen eller kvelden. Her er det bokmarked hver onsdag, og blodbussen svinger innom en gang eller to i måneden. Hélène vil gjerne gi blod og må finne ut når bussen er der neste gang. Fra Victoire strekker Europas lengste gågate seg, Sainte-Catherine, i rett linje nordover. Vi velger heller å følge de mindre gatene over til det mer turistifiserte området Saint-Pierre og Place Camille Jullian.

‒ Jeg vil gjerne vise deg en spesiell kino, sier Hélène. Vi runder hjørnet, og jeg forventer å se noe som kan minne om et kinobygg. I stedet ser jeg rett på en gammel kirke.

‒ Dette er min favorittkino i hele byen, fortsetter hun og drar meg med inn i kirka. Det gamle alteret fungerer som billettdisk, og i de gamle høye kirkestolene av mørkt tre med gudsfigurer på toppen, kan man sette seg og vente til filmen begynner. Utopia, som kinoen heter, sender kun gamle klassikere på originalspråket. Det betyr at man kan gå her og se filmer fra hele verden.

‒ Da jeg var yngre, bodde vi litt utenfor Bordeaux. Likevel dro jeg inn hit for å se filmer ettersom jeg hater når filmer blir dubbet på fransk, forteller Hélène.

Etter at hun og de andre søsknene hennes flyttet inn til byen for å studere, flyttet likeså godt foreldrene etter. Det endte med at alle søsknene flyttet inn igjen til foreldrene i deres nye leilighet midt i sentrum.

På Garage Moderne i området Bacalan kan du få reparert så å si alle typer kjøretøy. Billig og bra!
På Garage Moderne i området Bacalan kan du få reparert så å si alle typer kjøretøy. Billig og bra!

På motsatt side av elven Garonne fra der Hélène bor ligger en stor botanisk hage som innbyr til rusletur i den fargerike floraen. I enden av hagen ligger en skole for økonomi og administrasjon som er dekket av roser. Bordeaux satser mye på grønne rekreasjonsområder og økologi generelt. Denne bydelen heter La Bastide, og man kommer lett hit ved å ta bybanen, linje A.

Før jeg vender nesen hjemover, har Hélène sagt at jeg må gå innom Darwin Caserne Niel, et gründersted med kule kafeer. Darwin er en nedlagt militærbase gjort om til Hub for kultur, arkitektur, mat og næringsvirksomhet. Ved å gå Qua des Queyries et par hundre meter nedover langs elva fra botanisk hage kan man ikke unngå å se Darwin på høyre side. De store lagerhallene og trikkeskinnene vitner om fordums tid da området hadde et adskillig mer militært preg enn i dag.

Jeg kjøper meg en pizza toppet med deilige franske oster. Også her selger de lokalt øl. I en hvelving mellom to store bygninger er bord og stoler satt ut. De blir fort fylt opp av sultne lunsjgjester, både turister, lokale og arbeidsfolk. Man står fritt til å gå rundt på området for å se og oppleve kreativiteten. To gutter øver på triks i en stor sykkelbane. Noen diskuterer hvilken vin som er best. Selv observerer jeg det som skjer og er glad for at Bordeaux har fått et slikt fantastisk løft de siste 20 årene. Mine dårlige franskkunnskaper skulle vise seg å bli mitt ess i ermet, da jeg har fått oppleve Bordeaux gjennom øynene til en av de lokale. Til neste gang skal jeg likevel gjenoppfriske noen franske gloser. Fem år med fransk på skolen burde resultere i mer enn «au revoir»!

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!