Menu Meny

En ferie på toget

For slik er det: Reisen med fly, kort eller lang, er helt grei. Ingen reisefeber, men heller ingen entusiasme. Skal jeg reise med tog, derimot – gleder meg som en unge!

Lett sekk på ryggen, interrailbilletten i lommen. Kan jeg ha det bedre? 

Obligatorisk: Transportetappen med skifte av tog i Göteborg og i København, det er det ikke så mye å skrive hjem om.
Så Hamburg Hauptbahnhof. 
Tog og stasjoner hører nøye sammen, og jernbanestasjonen i Hamburg føler jeg på en måte som mitt andre jernbanehjem. Den er effektiv, ikke spesielt pen, men det underliggende er nok at den representerer selve springbrettet ut i Europa.
Tradisjon: overnatting, en hyggelig restaurant i Lange Reihe, bare et steinkast fra stasjonen. Das Dorf er upretensiøs og har god mat.

Så, dagen etter, avreise klokken 12.51, toget til Praha. Første klasse, spisevogn med hvite duker. Seks timer og trettiseks minutter. Det er litt komisk at en begynner å henge seg opp i minutter når en skal være borte i tre uker, men slik er det. Er det avgang 12.51, så er det ikke akseptabelt at toget går 12.57. Begrepet «mitt bord» eksisterer ikke i en spisevogn. Er det en ledig plass, ser man spørrende på den som sitter der fra før. Et nikk, og så er det i orden. Medpassasjerer kan starte en samtale, jeg kan ofte gjøre det – men begge kan la være. Her har man iallfall muligheter for å treffe noen hyggelige, av og til også spennende mennesker. Begrepet: «Jeg reiser for å lære land og folk å kjenne» får en ny mening i en spisevogn. 

Jeg tier, lenge, men så ser jeg at min medpassasjer leser en bok av Thomas Bernhard, Meine Preise, på norsk Mine priser, og den kan jeg ikke la være å kommentere. Påfølgende lang samtale, med øl og mer øl til. Lettere beruset, men fremdeles ikke helt ferdig med Bernhard, ankommer vi Praha – presis etter ruteplanen.

Med Interrail billett har du ubegrensede muligheter.
Med Interrail billett har du ubegrensede muligheter.

Hvorfor, tenkte jeg, hvorfor går du, som er en erfaren turist, igjen og igjen i den samme fellen. Eller for å si det på en annen måte: Praha er da mer enn Karlsbroen?

Praha ble først en skuffelse. Dum som jeg var, søkte jeg ned
mot Karlsbroen som siden sist jeg var der hadde byttet rolle fra turist-attraksjon til tivoli. Stappende fullt av mennesker i vuggende gange, med juggelselgere som sto tett som torskerogn. Riktig utrivelig, og jeg ser et dilemma hvor jeg selv er involvert. Kort fortalt består den av at turismen inntil nylig var et vestlig fenomen, mens den nå er blitt global. Det er rettferdig, absolutt, men det gir veldig mange mennesker på reisefot.
Hvorfor, tenkte jeg, hvorfor går du, som er en erfaren turist, igjen og igjen i den samme fellen. Eller for å si det på en annen måte: Praha er da mer enn Karlsbroen? Så jeg gjorde noe nytt, lærte meg metroen og tok for meg én stasjon av gangen – med omegn. Det fungerte fint. Var i Karlin, Vinohrady, Nové Město og helt til Nusle – små bydeler i den store sammenheng. Lærte byen å kjenne på en ny måte. Et eksempel jeg vil etterfølge, tenkte jeg fornøyd.

Neste dag: Praha 13.37, Krakow 21.37. Herlig by. Jeg var her første gang under kommunisttiden – i operaen. Da kunne jeg speile meg i blankslitte smokinger, sydd før alle skulle bli så like. Bestiller aldri hotell på forhånd, tar ting på sparket. Av og til straffer det seg. I Krakow regnet det, og siden det var høstferie, var alle hotellene fulle. Unntatt de som var rådyre.
Jeg måtte ty til et av dem, behagelig, men budsjettsprengende. Ruslet rundt i den gamle bydelen, fant en bokhandel som også hadde kafé, og brukte mye av dagen der. Liker å ha et mål i alle byer og ser alltid etter et antikvariat. Det var flere av dem, men jeg var overrasket over de høye prisene og kjøpte intet. Ikke før jeg fant et eksemplar av A lasy wiecznie śpiewają, som jo alle skjønner betyr Og bakom synger skogene av Trygve Gulbranssen. Et pent eksemplar, det falt jeg for. Krakow bli aldri feil, tenkte jeg fornøyd.

Praha. Litt spesielt å se ned på høye bygninger.
Praha. Litt spesielt å se ned på høye bygninger.

Har du en billett som gir deg ubegrensede muligheter til å reise nesten hvor du vil i Europa, høres det ikke spesielt lurt ut å reise til et sted billetten ikke kan brukes. Det gjorde jeg.

Har du en billett som gir deg ubegrensede muligheter til å reise nesten hvor du vil i Europa, høres det ikke spesielt lurt ut å reise til et sted billetten ikke kan brukes. Det gjorde jeg. Lviv, Lvov, Lvuv – i Ukraina lokket, og siden toget fra Krakow og dit var så billig, var det bare å hoppe på.
8 timer med nattog, sovekupé. Jeg var den eneste i vognen som skulle over grensen. Sov ikke så mye, for på grensen var det stor ståhei. Ukraina har en annen sporvidde, så vognen ble heist opp, og boggiene ble skiftet. Det tok tid og var ikke lydløst. Men toget var presis inne i Lviv, klokken 7.15, om morgenen. En imponerende, men mørk jernbanestasjon. Ingen ATM som virket, ikke noe åpent vekslingskontor. Uten penger bega jeg meg ut i den regntunge byen og oppdaget at jernbanestasjonen lå et godt stykke fra sentrum. Ikke ville jeg snike på trikken, så jeg gikk. Og ble våt, gjennomvåt.Lys i en mørk gate. Et svensk kaffemerke hadde startet kaffebar. Gult og blått, varmt og godt. Og god kaffe. Der tok de euro, så humøret steg. Så fant jeg hotellet, jeg skulle gjerne skrevet det med store bokstaver: Hotel Georg. Standard rom, men: Enkelt, enormt, rent og flott. Med badekar! 250 kroner inkludert frokost, det var nesten ikke til å tro. Hyll deg Hotel Georg – før de moderne hotellkjedene tar deg.

Flott opera, sjakkspillere i parken, herlige musikere nesten på hvert gatehjørne, utdannet fra konservatoriet. Det er lett å få en godhet for denne byen. Rundtur med buss, høyttaleranlegget i stykker, men god guide fortalte.
– Karl den 12., fortalte han,
– ødela mye av vår by. Og han la videre ut om denne fryktelige svensken. Da reiste jeg meg opp og sa:
– Men da han kom til Norge, skjøt vi ham.
Applaus.
Kirker, så mange kirker. Åpne – med mennesker! Mange bygninger som nedfallsfrukt, men også mange, ja hele bydeler, under restaurering.
Vil tilbake hit. Til byen, og til Hotel Georg.

Et dypp i badebyen Budapest.
Et dypp i badebyen Budapest.

Jeg har et problem når jeg reiser. Jeg synes det er en egen glede å finne min plass på et tog, men jeg liker ikke å gå av. Etappen fra Budapest til München tar 9 timer, ni herlige timer.

Tog til Budapest. Igjen nattog, men et tog som gikk på dagtid. Gjorde en bommert, kjøpte ikke med meg mat og drikke. Det viste seg å være et tog uten servering. Ble både tørst og sulten, men fikk ikke stilt noen av delene før toget kjørte inn på Budapest–Keleti 16 timer senere. Erfaring. 
Budapest er alltid hyggelig: Jeg badet, gikk på konditori og spiste mange og fete kaker. Ruslet langs Donau. Så imponerende, en virkelig grand city.

Jeg har et problem når jeg reiser. Jeg synes det er en egen glede å finne min plass på et tog, men jeg liker ikke å gå av. Etappen fra Budapest til München tar 9 timer, ni herlige timer, sier jeg. Fra München tok jeg et lokaltog nordover til Bamberg. Spør ikke meg om hvorfor, hadde bare fått det for meg, ville til Bamberg. Det viste seg å være et lykketreff. Byen er vakker og har en god atmosfære. Masse vann, for byen er tilsluttet Rhein-Main-Donau Kanal og Regnitz Kanal. Den siste har gondoler for frakt av turister. Malplassert og ikke så morsomt. 

Fant konditori Graupner og fikk et fint rom der. Det ble mitt hjem i tre dager. Rusleturer i byen, besøkte en forretning som solgte broderier. Det vil si: De solgte ikke så mange broderier lenger, så nå hadde de laget en hyggelig broderikafé.
Turer i byens omegn. Så behagelig at jeg vurderte sterkt å bli værende her resten av tiden. Det kunne jeg jo ikke: Skinnene kalte!

Så ble det gjensyn med Basel, der ble jeg en hel dag og kjørte det som var av trikk. Mange: gule, grønne, røde og blå. Så Genève og ned Rhônedalen. Gikk ikke av toget før jeg var på grensen til Spania. Lokaltog derfra og inn til Barcelona, men jeg gikk ikke på Rambla’en. Fant meg et hotell med verdens beste seng. Sliten, innrømmer det. 
Neste dag var det på’n igjen. Lokaltog gjennom Pyreneene. Det var ikke så hyggelig, for her var det mennesketomt om høsten, og V-dalene var trange og mørke. Toget var moderne, men likevel ganske traurig. Bedre på den franske siden, og jeg ankom Toulouse. For deg som ikke vet det: Det er her Airbus blir satt sammen, jeg vil helst ikke ta ordet fly i min munn. Toulouse er helt ok, men det er ikke langt til Carcassonne, og den er mye mindre og hyggeligere. Fra jernbanestasjonen krysset jeg kanalen, og vips var jeg ved inngangen til det gode Hotel Terminus. Rimelig var det også.

Carcassonne er viden kjent for sin fantastiske borg (fantastisk er et helt riktig ord i denne sammenheng). Men det er ikke inn i borgen du skal gå, gjør du det, er det bare for å ta en titt. Der er det fullt av mennesker og suvenirbutikker. Det er rundt borgen du skal gå, og det er en flott tur. 

Pariserhjul i München - en hyggelig by, spesielt utenom Oktoberfest.
Pariserhjul i München - en hyggelig by, spesielt utenom Oktoberfest.

Hjemtur. Skulle ta toget til Nice, men hjalp en mann å fortøye båten ved en sluse og ble med ham på kanalen ned til kysten. Det var avvekslende og fint, nesten like fint som å ta toget. Følte meg som en liten forræder. Det er nemlig slik at kombinasjonen tog og fly av og til kan synes som den beste løsningen. Her sto jeg, valgets kvaler: Tog til Nice og fly rett hjem derfra, eller tog til Girona og fly til Billund i Danmark. Den siste billetten kostet 275 kroner … Jeg skulle til å gå på toget sørover til Girona, men så kom toget som var på vei nordover. 
Falt for fristelsen. En lang, lang tur med tog – helt hjem til Oslo S. For, som jeg har sagt: Jeg liker å gå på toget, men ikke å gå av. 
2376 nye og herlige kilometer på tog ventet.

Bruk storbyene kun som trafikknutepunkter, dit kan du fly til senere. Det er de mindre byene og småstedene som er de hyggeligste og mest interessante på en interrailtur.

TIPS TIL TUREN

Du finner priser og alle nødvendige opplysninger på nettsiden nsb.no og interrail.eu. Last også ned Rail Planner-appen. Da har du hele rutenettet med avgangstider på mobilen, fungerer også offline. 

Som en prisguide: Jeg tok en interailbillett for 22 dager. Den koster 3350 kroner for ungdom (inntil 28 år) og 4500 kroner for voksen. 1. klasse voksenbillett koster 6000 kroner (5410 kroner for seniorer over 60 år). Voksne interrailere kan ta med seg 2 barn under 12 år gratis! Det er nå fri reise til og fra utlandet (en gang hver vei). 
Tenk nøye over behovet ditt, så finner du den billetten som passer deg best. Kanskje du er mest tjent med Interrail One Country Pass? 
NB: Jeg dro med tog fra Krakow til Lviv i Ukraina og fra Lviv videre til Budapest. På disse strekningene gjelder ikke Interrail-billetten, til gjengjeld er billett-prisene her svært rimelige.
Nettsidene bahn.de og seat61.com er dine beste venner for en vellykket togferie. Den første er suveren med sine rutetabeller, den andre med sine personlige erfaringer. 

PLANLEGGING AV TUREN

Sammen med billetten får du et kart over alle Europas tog-strekninger. 

Jeg pleier å krysse av på kartet noen faste «ønsker», så tar jeg resten slik det faller seg. Vanligvis er det ikke nødvendig å bestille hotellrom på forhånd, ofte ligger det flere hoteller ved jernbanestasjonene. Barcelona Sants er et av unntakene, her er du tjent med å forhåndsbestille. 
I de tilfellene du forhåndsbestiller hotell på nettet, må du passe på avstanden fra stasjonen. Ankomst sen kveld, mørkt, øsende pøsende regn, ingen taxi å oppdrive, hotellet 5 km fra stasjonen … Hotell vil ofte være det mest uforpliktende om du bare skal være et sted en natt, men airbnb.com og wimdu.no (særlig god i Tyskland) kan være bra alternativer over flere dager. Reiser du på trangt budsjett, kan også couchsurfing.com være attraktiv. 
Bruk storbyene kun som trafikknutepunkter, dit kan du fly til senere. Det er de mindre byene og småstedene som er de hyggeligste og mest interessante på en interrailtur.

Wien og Graben (handlegate) sett fra toppen av Stephansdom.
Wien og Graben (handlegate) sett fra toppen av Stephansdom.

1. OG 2. KLASSE -OG BUISNESSCLASS

Vanligvis er det godt nok å reise på 2. klasse, og på mange kortere strekninger finnes det ikke annet enn det. Reiser du i helger eller i ferier, er det bedre plass på 1. klasse, der er det også strømuttak og ofte også gratis internett-tilkobling. 

I Østerrike får du den maksimale komforten på businessclass mot et lite tillegg til din 1. klassebillett. Jeg våger påstanden: Østerrike har Europas beste langdistansetog

PLASSBILLETTER

Gå inn på seat61.com og søk country–by–country-guiden, så ser du h vilke land og hvilke distanser som krever plassbillett. Det er ikke sikkert at du behøver å stå i lang kø for en plassbillett, for mange stasjoner har egne plassbillettautomater.

SOVEVOGN?

Togene går superraskt gjennom Europa, og det har gjort behovet for nattog nesten ikkeeksisterende. Men av og til, som for eksempel Paris–Venezia, er det fint å legge seg om kvelden på toget og være fremme neste morgen. Enkelte tog har såkalt couchette, hvor de rer opp 4–6 senger i hver kupé. De er rimelige, mens sovekupeer ofte er dyre (i Vest-Europa).

UTSTYR

Utstyr tilpasses turens form. Generelt sier jeg: Jo lettere, desto bedre. Er det noe du finner ut at du trenger på turen, kan du kjøpe det underveis. Har du lagt inn en fottur i Alpene, eller en pilegrimstur, blir det selvfølgelig en helt annen sak.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!