Menu Meny
Leder: Så langt rekker et norsk feriebudsjett

Leder: Så langt rekker et norsk feriebudsjett

Jeg har en venn. Bjørn Kristen. Bjørn Kristens liv har handlet og handler om én ting. Skru på biler. Han er førti år. Reiseloggboka hans så langt har bestått av gummisvidde turer til grensebyer, til Køben og opp og ned Autobahn i Tyskland. Kona er født og oppvokst på Filippinene. Bjørn Kristen har vært på Filippinene én gang for omtrent åtte år siden, da han giftet seg med Susan. Susan jobber som sykepleier etter at hun kom til Norge. Hun er vokst opp under enkle kår. Mor og far og søsken lever på to rom i Aklan på Filippinene. Nå er det dessuten kommet barnebarn. Alle lever under samme tak. I flere år har Susan hver måned sendt penger hjem til mor og far. Drømmen har hele tiden vært at de skal få et hus med plass til hele familien sin der nede. Men et hus, ikke et skur. Et hus med flere rom. Et hus som tåler naturens tilfeldige råskap.

Det er imidlertid lenge siden Bjørn Kristen har besøkt Susans hjemstavn. De har nå spart penger for å reise sammen ned til familien hennes på Filippinene. Fire uker. Først noen dager med familien. Deretter rundt i det herlige Flippinene, som vi har lest om og drømt oss til ‒ strendene, øyene, havet, vennligheten, hotellene … Bjørn Kristen og Susan gleder seg også til å se resultatet av husprosjektet.

Mor og far og søsken lever på to rom i Aklan på Filippinene. Nå er det dessuten kommet barnebarn. Alle lever under samme tak.

Møtet med konas barndomshjem blir et sjokk. Det nye huset? Det står noen påbegynte sementfundamenter … Bidragene fra Susan og Bjørn Kristen har gått til andre ting. Familien bor altså fortsatt på de to rommene. Enkelt, ja, det minnes Bjørn Kristen. Men enkelt i forstand nærmest rønne, der det blir vanskelig å tenke seg et liv … det husket han ikke. Åtte mennesker på to rom. Stue kjøkken seng i ett rom, seng i det andre. Dette, tenker Bjørn Kristen – er fattigdom.

Bjørn Kristen sover dårlig den natten. Han står opp tidlig. Stikker bort på tomta. Ser, tenker, ser, tenker. Etter frokost sier han til Susan: – Nei. Vi blir her. Det blir ikke bungalow og puddersand på Boracay og Palawan. Vi skal bygge hus! Bjørn Kristen tegner huset ferdig, bestiller sement, takstein, byggematerialer, rør, vannpumpe, vinduer. Organiserer arbeiderne. Tre uker. Byggeleder, arkitekt, regnskapssjef. Et skandinavisk feriebudsjett rekker langt for byggeprosjekter på Filippinene. Bjørn Kristen rakk å sette i det siste vinduet før flyet hjem. Da sto det ferdig en villa på to etasjer, åtte rom, innlagt vann, kjøkken, dusj og bad. Dæven – for en lykke!

Hvit, blek mann kom, hvit, blek mann dro. Rik da han kom, enda rikere da han dro.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!