Italia: Vinter i Toscana
Det var ikke sånn som dette jeg så for meg Toscana. Dette er ikke klisjeen, sånn det framstilles i dårlige reklamefilmer og reisekataloger. Her er ingen husets vin, oliventrær som bærer frukter, skinker og nybakte brød, store halvnakne familier rundt rustikke trebord som smiler og skåler og skråler og klemmer hverandre.
For nå, når jeg endelig får oppleve regionen, er det vinter. Mens jeg dytter i meg et pizzastykke og nipper til en kokende pappkopp med kaffe, forsøker jeg så godt jeg kan å ikke skli på ryggen nedover de brolagte gatene. Gater overstrødd med yr. Jeg drikker kaffen så fort jeg kan uten å skålde meg.En skikkelse kommer mot meg, opp gjennom et av San Gimignanos krokete smug. Han trekker den tynne jakken tett rundt skuldrene, tilkneppet og alene. Han ser ut som James Dean, bildet der han er helt alene i kulden og forsøker å suge litt varme ut av en sigarettsneip. Det er atmosfærisk dette her.Og så tenker jeg at kanskje kulden og tåken er mine venner likevel. For det er når Toscana er sånn som dette at de gotiske små byene virkelig kommer til sin rett. De virker enda mer rustikke, mer melankolske og klaustrofobiske, enda mer middelalderske.
Alene i paradis. Når det blir for kaldt å være utendørs, for ensomt der ute i kulden i de brolagte gatene, så løper du inn. For det er alltid en kafévert som vil ha besøk, som ønsker deg velkommen med åpne armer. De er i overkant begeistrede en del av disse vertene. Store ord, store fakter, opportun forretningssans møter noe som ligner på genuin omsorg. Men sånn er jo italieneren, og å komme inn og få drikke italiensk caffè macchiato eller et glass temperert vin foran peisen, det er hyggelig uansett. Og hygge er stikkordet. Om du skulle reise til Toscana om sommeren, møter du ikke disse vertene på samme måte. Om vinteren – når stressnivået i et av Italias største turistmekkaer er mange nivåer lavere – er det bare å stikke innom et trattoria, et chocolateria, et pastisseria eller et annet -ria. Stedets eier er like begeistret italiensk som i sommerhalvåret. Men han venter på deg.
Ro i landskap. Den amerikanske forfatteren Robert Hellenga har sagt: «Det ville være en enkel sak å finne et landskap mer spektakulært enn Toscana. Men det ville være vanskelig – om ikke umulig – å finne et som er mer tilfredsstillende.»
Ro i landskap. Den amerikanske forfatteren Robert Hellenga har sagt: «Det ville være en enkel sak å finne et landskap mer spektakulært enn Toscana. Men det ville være vanskelig – om ikke umulig – å finne et som er mer tilfredsstillende.» Toscana-landskapet gir ro. Rullende åser følger hverandre som perler på en snor på veien mot målet. De myke formene og det duse vinterlysets monotoni er salve for sjelen. Og der du sitter – i en varm leiebil, med utsyn mot virkelig åpne landskap og nakne vinranker – tenker du at kanskje er det ikke så farlig om vi kommer fram med det første likevel. Opplevelsene underveis er nemlig langt fra monotone. Hver kurve gir løfter om nye opplevelser – nye kirker, nye romerske buer og minnesmerker. Og hver gang du tråkker ut av bilen på jakt etter mer, vet du at du kan stå der helt alene – fordi det er vinter.
Min roadtrip endte opp i Toscanas største by Firenze, hvor en vakt ved Uffizi-museet bød på følgende visdomsord: – Å komme til Firenze midt på sommeren er galskap. På de verste dagene i sommerferien står folk i kø i tre timer, bare for å få kjøpt inngangsbilletten. Og så må de stå i kø hele veien gjennom museet.Toscanas småbylandskap er mytisk om vinteren, middelaldertårn innhyllet i tåke, regnbuer over fjellklostre og ensom melankoli i klassiske små kirker. Og dessuten et klima som byr på nære møter med mennesker i små rom. Vår oppfordring er klar: Opplev kulden i Toscana.
San Gimignano ble grunnlagt i det tredje århundret før Kristus – av de samme etruskerne. Den første nedskrevne historien er fra det tiende århundret – av biskop Geminianis, etter at han hadde forsvart byen fra Attila
Topp fem i Toscana:
1 Firenze - stor og prangende
OK, Firenze er alene verdt seks–åtte artikler – artikler som for eksempel kunne handle om kunst, arkitektur, historie, mote, religion, matkunst og filosofi. At Firenze blir avspist med en listeplassering her, unnskylder vi med at denne – en av verdens vakreste byer – blir plassert helt øverst på listen. Vi trenger ikke liste opp alt Firenze har å by på, men oppfordrer alle til å la seg overraske: det er umulig å ikke snuble over kulturskatter her. Går du inn på et museum, står plutselig bare Michelangelos «David» der, eller Boticellis «Venus' fødsel». Følger du folk gjennom byen, havner du før eller senere opp foran il Duomo, av mange regnet som Italias aller største attraksjon. Bruk en dag til bare å rusle – og ta inn inntrykkene, la heller kulturskattene oppsøke deg enn omvendt. De kommer garantert til å bergta deg.
2 Siena - stor, men intim
Siena havner også såpass langt oppe for skams skyld. Palioens (middelaldersk festival med lansekamp og verdens mest kjente hesteløp) hjemby regnes også for å by på Italias kanskje mest fullkomne gotiske arkitektur. Da Saena Julia ble grunnlagt under keiser Augustus, hadde etruskerne allerede holdt til her i nærmere tusen år. Duomoen er et av landets beste eksempler på romansk arkitektur, og et fremragende eksempel på religiøs stormannsgalskap – katedralen er en av få i verden som er bygget langs en nord–sør-akse, fordi den skulle være den største i verden. Men Siena er kjent som stedet for å studere gotisk stil. Piazza del Campo er det naturlige startpunktet – og et kjærkomment pustepunkt i den ellers klaustrofobisk utformede byen. Men det er i smugene Sienas atmosfære oppleves.
3 Cortona - etruskisk høyborg
Etter syndfloden seilte Noah fra Tiber-fjellet, og Cortona var det første stedet han likte såpass godt at han slo seg ned der. Faktisk bodde han der i tretti år. Det sier i hvert fall Cortonas egen skapelsesberetning. En av Noahs etterkommere skal selv ha bygget et tårn over dagens Cortona, og ruinene ligger der fortsatt. Det må man vel kunne kalle historisk sus, eller? Ifølge Aristoteles skal Ulysses ha reist hit.Det som er helt sikkert, er at dette stedet er gammelt, og at det var et høysete for etruskerne da kulturen sto på sitt sterkeste. Det som også er sikkert, er at stedet er bratt. Det koster krefter å gå opp til kirken i Cortona, men det gir byen et annet uttrykk enn de fleste andre i Toscana. Utsikten fra toppen er spektakulær, og det inngir ydmykhet å tenke på hva som har utspilt seg på slettene rundt byen (Trasimenosjøen, for eksempel, hvor Hannibal utførte sitt geniale bakholdsangrep på den romerske hæren i år 271.)Mer pittoresk enn i Cortona får du det ikke.
4 San Gimignano - tilbake til middelalderen
San Gimignano ble grunnlagt i det tredje århundret før Kristus – av de samme etruskerne. Den første nedskrevne historien er fra det tiende århundret – av biskop Geminianis, etter at han hadde forsvart byen fra Attila. Dante Alighieri var gjest her i år 1300, da han var ambassadør i Toscana. Historisk sus er bare fornavnet, og denne byen er helt intakt. Mest kjent er San Gimignano for sine «skyskraper»-tårn. Fortsatt står 14 tårn intakt, mens de i de fleste andre byer i Toscana har blitt ødelagt over tid. Tårnene, som først ble reist som utkikkspunkter i det bølgende landskapet, ble gjenstand for rene arkitekturkonkurransen da handelsbyen hadde sin høytid i senmiddelalderen.
5 Volterra - åpent landskap
Volterra byr på et åpent byrom og har et av Italias aller vakreste torg, Piazza dei Priori. Volterra er et perfekt tilholdssted en solskinnsdag, og serveringsstedene er bortimot like mange som brosteinene i byen. Det etruskiske museet her byr på minner fra hellenistiske og etruskiske tider. Det romerske teatret som ble gravd ut i 50-årene daterer tilbake til det første århundret før Kristus. Fra byens mediciske fort får du et imponerende panorama over Toscana. Men inn i fortet slipper du ikke – det er omgjort til fengsel.… og enda har vi ikke nevnt Lucca, Pisa, Anghiari, Chianti, Agresso, eller Montepulciano. Oster, viner, vakre kvinner og striglede menn i hopetall. Det er bare å ønske god tur – når kulden kommer.
