Menu Meny

New York: Råkule Bushwick!

Det er tid for noe nytt! Glem Manhattan, nå er det Bushwick, et steinkast øst for Brooklyn, som er stedet. Her får småindustri, lagerlokaler og gamle arbeiderboliger selskap av gallerier, vintagebutikker, barer og restauranter.

Har jeg kommet til feil sted? Bak et grønt plankegjerde dekket av plakater stikker to fabrikkpiper opp mot den mørke himmelen. På begge sider av gaten ligger det slitne industribygg, lave lagerlokaler og raskt oppførte arbeiderboliger dekket av street art i skarpe farger.Så svinger jeg rundt et hjørne og skimter Manhattans skyskrapere i horisonten. Empire State Building blinker skinnende mot meg. En bil som serverer tacos, sprer lukten av mat og salsatoner i natten, de danser der inne. Og snart dukker de opp: restauranter med kortreist mat, barer der drinkene serveres i syltetøyglass, matkooperativ, kafeer og butikker som selger alt fra graffitimaling og smånips til vintageklær og lokalprodusert øl på fat i tolitersflasker for å ta med hjem.
Etter at hipstersenteret Williamsburg i Brooklyn er blitt gentrifisert– og blitt et paradis for meglere med luksusboliger, høye leier og Starbucks – har kunstnere, musikere og de unge og hippe flyttet fem stasjoner lenger ut med L-toget fra Manhattan.

Hit til Bushwick, New Yorks nye, heite område.
Den gang sprøytemalere, nå turistguider. De tidligere graffitimalerne David Meade og Freedom Tripodi loser besøkende rett inn i gatekunstens verden.
Den gang sprøytemalere, nå turistguider. De tidligere graffitimalerne David Meade og Freedom Tripodi loser besøkende rett inn i gatekunstens verden.
Veksthus? Bibliotek? Nei, Galleri BogArt.
Veksthus? Bibliotek? Nei, Galleri BogArt.
Noe for seg selv, økologisk, livlig, kunstnerisk. Bushwick i et nøtteskall.
Noe for seg selv, økologisk, livlig, kunstnerisk. Bushwick i et nøtteskall.
I Billy Club serveres drinkene i gamle syltetøyglass.
I Billy Club serveres drinkene i gamle syltetøyglass.
Super pizza på Roberta's.
Super pizza på Roberta's.
Roberta’s er kjent for sine pizzaer.
Roberta’s er kjent for sine pizzaer.

Til Roberta kommer det folk fra hele New York. De venter tålmodig i timevis i helgene for å få en plass ved de lange trebordene.

Lystige lyder slår mot meg da jeg åpner den tunge tredøren til Roberta’s, restauranten som har vært med på å sette Bushwick på kartet. De kulørte lyktene i taket skinner i flaskene bak bardisken. Fra den røde vedfyrte ovnen i jern hiver langhårete karer med broderte luer, elegante mustasjer og trange jeans ut pizzaer toppet med hjemmelagde grønnsaker, som de har dyrket på taket. Bak et glassvindu sitter det en mann bøyd over en mikrofon og sender radioprogrammer. Dette er Bushwick i et nøtteskall.Da Roberta’s åpnet i 2009, var dette et område der man helst ikke gikk ut etter mørkets frambrudd. Nå kjører gule taxier opp og ned i gater der restaurantene ligger tett i tett. Til Roberta kommer det folk fra hele New York. De venter tålmodig i timevis i helgene for å få en plass ved de lange trebordene. En utvikling som i sin tid tok 25 år i Soho, men 5 år i Bushwick.
– Jeg har aldri kjent meg så sikker som her, bare man bruker sunn fornuft og unngår å gå i tomme gater eller sovner på t-banen, mener partyfikseren Valerie Termini, vi kommer i prat i baren.
Hun har skinnjakke, knallrøde lepper, blytunge øyelokk og platinablonde lokker. Bushwicks Marilyn Monroe, kaller hun seg selv. Hun bor et par kvartaler lenger bort, i et kunstnerkollektiv som har en speakeasy, en hemmelig bar i kjelleren, og ifølge Valerie det beste feststedet i byen. For de som har flaks og blir innbudt. – Det høres kanskje klisjéaktig, men slik er Bushwick. Litt som Greenwich Village i 1960-årene.

Tja, liten tvil om hvor du har havnet?
Tja, liten tvil om hvor du har havnet?
Roberta's.
Roberta's.
«Cheers». Et glass IPA passer fint som aperitiff før pizzaen.
«Cheers». Et glass IPA passer fint som aperitiff før pizzaen.
Melissa Metrick hos Roberta’s henter grønnsaker fra kroens egen avling på taket.
Melissa Metrick hos Roberta’s henter grønnsaker fra kroens egen avling på taket.

Bushwick har mer enn 60 kunstgallerier, og det åpner nye hele tiden. Irina Protopopescu har flyttet galleriet sitt fra Chelsea på Manhattan til Bogart og synes det er en helt annen type samarbeid her.

Hos Bogart, en stor fabrikkbygning full av små gallerier, føler jeg meg selv satt tilbake i tid da jeg åpner en dør og finner biblioteket Mellow Pages. Slitne bokhyller fyltmed bøker, gamle og nye mest fra smale forlag, fyller veggene. I midten av det støvete rommet står det en sofa der den debuterende forfatteren Bill Hillmann fra Chicago hviler ut etter siste kvelds lanseringsfest. Grunnleggeren Jacob Perkins sitter ved et skrivebord foran et av de store blyvinduene. Han har langt hår, skjegg og manchesterbukser, og ser ikke lyst på Bushwicks framtid.
– Det er nettopp vedtatt at det skal åpne et handlesenter i nabohuset, så nå kommer leien til å stige til himmels, og jeg kommer ikke til å ha råd til å bli her, sier han, mens han vipper på sin skrivebordsstol og ruller seg en sigarett.
Dette er gentrifiseringens moment 22. Kunstnere og unge flytter til et område der de har råd til å bo, de åpner gallerier, butikker og barer og lokker flere som vil bo samme sted. Hus rives, luksusleiligheter og gallerier blir oppført og husleien går opp. De fattige kunstnerne får flytte videre.
Bushwick har mer enn 60 kunstgallerier, og det åpner nye hele tiden. Irina Protopopescu har flyttet galleriet sitt fra Chelsea på Manhattan til Bogart og synes det er en helt annen type samarbeid her.
– I Chelsea fikk man passe seg så man ikke fikk en kniv i ryggen. Her hilser folk på hverandre, sier hun.
Hun tror at det finnes en mulighet for å stå imot gentrifiseringen, nettopp her i Bushwick– Man ser meglere på gatene her hver dag, men området kommer nok ikke til å bli forandret så mye. Det er mange som har bodd her hele sitt liv og driver familieforetak som de ikke vil selge. Mange kunstnere går sammen og kjøper husene sine istedenfor å leie dem. På den måten sikrer de sin egen framtid her.

De fleste som bor i Bushwick snakker spansk. Derfor de mange meksikanske matbodene.
De fleste som bor i Bushwick snakker spansk. Derfor de mange meksikanske matbodene.
Blake på Hops & Hocks selger lokale delikatesser og lokalbrygget øl på fat.
Blake på Hops & Hocks selger lokale delikatesser og lokalbrygget øl på fat.
Ikke uten mitt skjegg. Nærmest en bohemstemning på kunstgalleriet The BogArt, 56 Bogart Street.
Ikke uten mitt skjegg. Nærmest en bohemstemning på kunstgalleriet The BogArt, 56 Bogart Street.
José Alejandro Perez’ brukthandel Urban Jungle vil at også fattige skal kunne skaffe seg gode sko og klær.
José Alejandro Perez’ brukthandel Urban Jungle vil at også fattige skal kunne skaffe seg gode sko og klær.
Fargerikt og spesielt. Laura Gonzales jobber i Urban Jungle. Her selger de kun brukte ting.
Fargerikt og spesielt. Laura Gonzales jobber i Urban Jungle. Her selger de kun brukte ting.

Og hun liker kunstscenen i Bushwick. – Den er som et loppemarked. Du ser kanskje mange ting som du ikke liker, men til slutt kan du gjøre et virkelig godt funn.

En av de kunstnerne som allerede har måttet flytte, er Wasielewski. Jeg møter henne på restauranten Heavy Woods. Bartenderen vinker mot meg idet jeg går inn, og et rådyrhode med bowler ser ned på meg fra veggen.
– Eiendomsmeglere vil alltid vinne over dem som bor i et område, selv om de som bor der, organiserer seg. Men Bushwick mangler den kontakten med vannet og utsikten mot Manhattan som Williamsburg har, så det blir aldri bygget samme type luksusleiligheter i Bushwick, sier Amanda.
Og hun liker kunstscenen i Bushwick.
– Den er som et loppemarked. Du ser kanskje mange ting som du ikke liker, men til slutt kan du gjøre et virkelig godt funn.
Før hipstere og kunstnere inntok Bushwick, var området nesten 95 prosent spansktalende. Den sterke lokale stemningen merkes fremdeles, med latinamerikanske kirker, butikker og restauranter. Tortilleria Mexicana Los Hermanos serverer tacos i en tacobrødfabrikk.
José Alejandro Perez jobber hos Urban Jungle, en 550 kvadratmeter stor vintagebutikk som har flyttet hit fra Williamsburg. Han er født i nærheten. Ifølge ham er det mye mer samarbeid mellom de som bodde i Bushwick før haipen og de som nettopp har flyttet hit enn det er i Williamsburg. Urban Jungle gjør et poeng av at de har klær som passer alle.
– Bushwick har langt flere fasetter enn Williamsburg. Jeg synes det er viktig at alle som bor her, kan møtes hos oss for å handle.

Bushwick lokker også
med sin gatekunst som fyller nesten hver eneste husvegg. Spesielt siden de lovlige graffitiveggene i 5 Pointz i Queens ble borte for å bli luksusleiligheter. De tidligere graffitimalerne David Meade og Freedom Tripodi i Street Art Walk arrangerer guidede turer hver dag, uansett vær. Dagen jeg velger: høljende regn. Et par fra Australia og jeg myser gjennom regnet fra sidene av paraplyene våre. Freedom trekker opp hetten på sin munkegenser og gestikulerer ivrig videre.
– Dette er det beste sted i New York for street art. Det dukker opp nye greier hver dag, sier han.
På spørsmål om Bushwick er det neste trendy området, svarer han at det allerede er på vei ut.
– Det har eksplodert de siste fem årene. Toppmodeller går på fest i de store lagerlokalene her. Det er blitt litt for kult for meg nå.
Et par karer står og ruller hvit farge over en av områdets mest kjente malerier. Kommer han ikke til å savne den gamle? Svaret er krystallklart:
– Det er på tide med noen nytt.

Bushwick i et nøtteskall. På vei tilbake til Manhattan og Empire State Building slås jeg av tanken: Neste reise – kommer jeg til å kjenne meg igjen? Eller vil jeg tro at jeg har kommet feil?

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!