Menu Meny
Leder: Museumsfellen!

Leder: Museumsfellen!

Intet storbybesøk uten en feit museumsrunde!
Amsterdam er således et svært interessant besøk; byen kan skilte med nærmere 90 museer. Jeg velger å ta turen til Stedelijk Museum Amsterdam. Ingen folk. Her er det mye å fryde seg over. Stedelijk er et internasjonalt museum med hovedvekt på samtidskunst og design. Samt nå en heidundrandes flott Matisse-utstilling.Matisse, som på grunn av kreft etter hvert måtte ty til saksen for å uttrykke kunsten sin, og begynte å lage klippe-klistre-bilder, découpage.
Museet byr dessuten på ulike installasjoner. Jeg befinner meg plutselig i en sal der det ligger et par og råkliner på gulvet. Noen publikummere sitter langs veggen og har tatt på en intellektuell opplevelsesmine som ikke må forveksles med interesse for kåthet og glede. Jaja, dette blir litt for intimt for meg, og jeg tusler videre til neste sal. Her er endeløse flater med uvurderlig kunst,Picasso, jada, en Munch, store nederlandske kunstnere som Breitner, de Zwart, Israëls, Sluijters, van Gogh ...

Museet byr dessuten på ulike installasjoner. Jeg befinner meg plutselig i en sal der det ligger et par og råkliner på gulvet. Noen publikummere sitter langs veggen og har tatt på en intellektuell opplevelsesmine som ikke må forveksles med interesse for kåthet og glede.

Så kommer jeg inn i neste rom. Du, det er svært! Jeg står midt i det. Men det er tomt. Ingenting på veggene. Bare tre vakter. Til å passe på hva da? Kledd i svarte jakker og bukser. Den ene sitter, studerer neglene sine. De to andre går omkring, tilfeldig. Merkelig. Tre vakter i et digert tomt rom uten så mye som et «solgt»-merke på veggene. Hm. Skal til å gå videre.

Da skjer det noe. Plutselig spretter den ene vakten opp og virvler rundt. De to andre museumsvaktene begynner også å få det travelt. De roper ut, de skriker: This is so contemporary!, This is so contemporary!, This is so contemporary! Og mens de roper/skriker, danser de på en måte rundt meg. Oppi ansiktet mitt. Rundt kroppen min. Og brøler ut så spyttet spruter: This is so contemporary!, This is so contemporary! En museumsfelle! Jeg har gått rett i den. Så gøy for dem. Jeg er blodrød i ansiktet. Ler min flaueste, mest uforberedte latter. Det varer faktisk noen minutter. Når de gir seg, klapper jeg klønete og smiler fortsatt idiotisk når jeg vakler ut. Tar et godt tak rundt ramma på det største bildet jeg finner i neste rom. Puster ut, henter meg inn og later som ingen verdens ting. Pytt. Som turist er man forberedt på alt. Bare ikke flauhet. Jeg får gått det av meg. Og etter en liten stund tar nysgjerrigheten overhånd. Jeg lister meg tilbake til det store, tomme rommet. Der står/sitter de tre «museumsvaktene» og later som ingentingog venter på neste offer. Jeg venter. Og der, der kommer det ‒ en dame. Hun aner ingenting. Stanser, ser seg forundret rundt. Og pang! This is so contemporary!, This is so contemporary! …!

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!