Menu Meny

India: Kamelfestival i Pushkar

Mens solen går opp, stilner musikken fra nattens ørkenbryllup. Hannpåfuglen som spankulerer rundt teltet mitt, feirer dagens begynnelse med parringslyder som overgår enhver vekkerklokke. Det er kaldt, bare fem grader. Om noen timer kryper gradestokken opp mot tretti.

Jeg befinner meg utenfor den hellige byen Pushkar i Rajasthan. Det er november og snart fullmåne i Kartikas måned, ifølge den hinduistiske kalenderen og en av de gunstigste tidene på året for å inngå ekteskap. På veien har jeg passert utallige kortesjer av bryllupsdeltagere og biler overdådig pyntet med blomster og dingeldangel, bryllupsmusikanter og brudgommer stolt ridende til sine bruder på de vakreste hvite hester. Spente er de sannsynligvis også: Noen av brudgommene har aldri sett piken foreldrene har valgt ut, på annet enn et bilde.

Kartikamåneden er også tidspunktet for Kartik Purnima, en av Asias største kamelfestivaler. I løpet av fem dager skifter femti tusen kameler eiere, i tillegg til et stort antall hester, kuer og okser. Dyrene blir kledd ut, barbert og pyntet med smykker og fargerike dusker for å delta i skjønnhetskonkurranser og veddeløp. Som enhver indisk festival med respekt for seg selv, medvirker også musikere, tryllekunstnere, dansere, akrobater og slangetemmere, og et stort tivoli er satt opp for å underholde deltakere og besøkende. Konkurransene foregår fra tidlig morgen til sen kveld på den store arenaen på festivalområdet. Det handler blant annet om den flotteste hoppen, den største barten, veddeløp med krukke på hodet og balansekunst på line.

Tine Poppe

Brahmatempelet med de karakteristiske, bratte marmortrappene fra 1400-tallet, er det eneste av sitt slag i India. Alle hinduer må én gang i livet gjøre en pilegrimsreise til dette tempelet for å oppnå frelse. Brahmas koner, Saraswati og Gayatri, har også fått hvert sitt tempel – på god avstand fra hverandre ligger de på hver sin ås rundt byen.

Pushkar er en av Indias eldste byer og en av de fem hellige dhams (pilegrimssteder) for hinduer. Legenden forteller at guden Brahma ble kvitt djevelen, Vajranash, her ved å lage et mantra over en lotusblomst. Blomstens blader falt ned på Pushkar og skapte den hellige innsjøen. For å holde djevelen borte for evig måtte Brahma utføre et ritual med sin hustru Saraswati til stede. Men Saraswati var forsvunnet, og Brahma måtte i all hast gifte seg med gjeterkvinnen Gayatri for å fullføre ritualet. Da Saraswati kom tilbake og oppdaget at Brahma hadde ektet en annen, ble hun rasende og bestemte at Brahma heretter bare kunne tilbes i Pushkar.

Den hellige innsjøen blir brukt til begravelsesseremonier, på samme måte som elven Ganges. Mange hinduer reiser hit for å spre asken til sine nærmeste. Brahmatempelet med de karakteristiske, bratte marmortrappene fra 1400-tallet, er det eneste av sitt slag i India. Alle hinduer må én gang i livet gjøre en pilegrimsreise til dette tempelet for å oppnå frelse. Brahmas koner, Saraswati og Gayatri, har også fått hvert sitt tempel – på god avstand fra hverandre ligger de på hver sin ås rundt byen. På 1600-tallet ble mange av templene i byen revet av mogulene, men er senere blitt gjenreist.

Konkurransene foregår fra tidlig morgen til sen kveld på den store arenaen på festivalområdet. Det handler blant annet om den flotteste hoppen, den største barten, veddeløp med krukke på hodet og balansekunst på line.
Konkurransene foregår fra tidlig morgen til sen kveld på den store arenaen på festivalområdet. Det handler blant annet om den flotteste hoppen, den største barten, veddeløp med krukke på hodet og balansekunst på line.

Tine Poppe

Det er visst ingen som har forhåpninger om at jeg skal kjøpe en kamel når jeg går rundt på sanddynene. Men de har ingenting imot at jeg tar bilder, tvert om. Og når jeg etter hvert nærmer meg tivoliet, har jeg en skokk med barn rundt meg. De slåss nesten om å være modeller.

Under Kartik Purnima er det stengt for biltrafikk inn til Pushkar, og jeg spaserer sammen med tusener av andre – kjøpmenn, pilegrimer, kameler og saddhuer (hellige menn) – langs den støvete veien mot byen. Her myldrer det av boder som selger sukkerrør, drikke og hjemmelagde søtsaker. Utover sanddynene står kameler og kuer tett i tett, så langt øyet kan se. Til denne ellers så fredelige lille byen med cirka femten tusen innbyggere, kommer to hundre tusen besøkende i løpet av de fem dagene festivalen varer. Etter hvert som dagene går og festivalen nærmer seg den religiøse delen, forsvinner kamelene med sine nye eiere i takt med at antallet pilegrimer øker. En bil tuter og presser seg fram og forbi oss i mengden. Det er selveste maharajaen av Jodhpur med følge. Det måtte en kongelig til for å omgå bilforbudet. Kanskje han er på vei til hesteveddeløpet.

Det er visst ingen som har forhåpninger om at jeg skal kjøpe en kamel når jeg går rundt på sanddynene. Men de har ingenting imot at jeg tar bilder, tvert om. Og når jeg etter hvert nærmer meg tivoliet, har jeg en skokk med barn rundt meg. De slåss nesten om å være modeller. Mens festivalen pågår, sover de under åpen himmel – under karusellen og berg-og-dal-banen, bak lykkehjulet og boder med krimskrams, potter og kar. Spredt omkring på sanden ligger det matter med pent brettede tepper eller dyner. Virvlende sand og støv lager Karius-og-Baktus-sveis av barnas hår. Nå skjønner jeg hvorfor de voksne bærer turban eller slør her ute i ørkenen.

Tine Poppe

Utpå ettermiddagen blir jeg nesten løftet av folkemassene som beveger seg ned mot innsjøen. Idet solen går ned, starter trommerytmene, som skal vare helt til solen er borte bak horisonten. Spredd langs innsjøen sitter saddhuer og mediterer, her er shaivitter – som tilber Shiva i hans ulike manifestasjoner, og vaishnavitter – som dyrker Vishnus mange ytringsformer.

Utpå ettermiddagen blir jeg nesten løftet av folkemassene som beveger seg ned mot innsjøen. Idet solen går ned, starter trommerytmene, som skal vare helt til solen er borte bak horisonten. Spredd langs innsjøen sitter saddhuer og mediterer, her er shaivitter – som tilber Shiva i hans ulike manifestasjoner, og vaishnavitter – som dyrker Vishnus mange ytringsformer. Saddhuer er religiøse menn som har trukket seg tilbake fra samfunnet for å forenes med Brahman (altet). De lever av almisser, og det blir sagt at de kan kontrollere sansene sine. De er vennlige og imøtekommende – lett ruset av den «hellige» varianten av marihuana. Rundt fem tusen saddhuer kommer vandrende fra huler, templer eller klostersamfunn for å ta et hellig bad – ghat – i innsjøen. Men det er ikke bare saddhuene som skal bade under disse spesielle dagene rundt fullmåne. Vannet sies å skulle vaske vekk synder fra et helt liv og kurere alskens sykdommer. Innsjøen her er som et slags Østens Lourdes. Det er på selve fullmånedagen under Kartik Purnima at vannet skal ha sterkest effekt, og det kan være opptil en halv million ghats (badende mennesker) i innsjøen bare på denne ene dagen i året. Det er strengt forbudt å fotografere de badende, og innimellom pilegrimene går politimenn med køller for å håndheve forbudet.

Trommene har stilnet og mørket har senket seg når den religiøse delen av festvalen begynner. På trappene ned mot innsjøen samles tusenvis av pilegrimer rundt Brahminene som svinger levende lys over hodet.
Trommene har stilnet og mørket har senket seg når den religiøse delen av festvalen begynner. På trappene ned mot innsjøen samles tusenvis av pilegrimer rundt Brahminene som svinger levende lys over hodet.

Tine Poppe

Høydepunktet nærmer seg. På trappene ned mot innsjøen samles tusenvis av hinduer rundt brahmanene som svinger levende lys høyt over hodet. Menneskemassen messer monotont til den eldgamle store ildseremonien.

Trommene har stilnet og mørket har senket seg når den religiøse delen av festivalen begynner. Høydepunktet nærmer seg. På trappene ned mot innsjøen samles tusenvis av hinduer rundt brahmanene som svinger levende lys høyt over hodet. Menneskemassen messer monotont til den eldgamle store ildseremonien. – Dette må være India på sitt vakreste, tenker jeg, som om jeg var på en reise mange hundre år tilbake i tid. Noen kaster blomsterblader på innsjøen og andre sender levende lys ut på vannet. Jeg kryper mellom pilegrimenes ben. Til jeg er helt inntil brahmanen. Jeg holder pusten. Så tar jeg bildet.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!