Melbourne: En logrende underdog
Du skal være ganske sær hvis du for første gang reiser til Australia og velger Melbourne fremfor den svært så dominerende Sydney. Eller som min far sa da jeg skulle dra: – Melbourne? Kjedelig. Nåja. Det er vel 40 år siden han var der sist, og ting har definitivt skjedd siden. Melbourne varter opp som en overraskende pulserende og spirituell by. En morsom og særdeles vennlig underdog.
Alle har gått hjem. Tilsynelatende. Søndagsnatten i Melbourne er stor og fredelig. Jeg rusler forbi høye, tomme kontorbygg, tomme trikkespor, tomme taxier.Hvor begynner man i en fremmed by? Du må bestemme deg for en gate, og du gir deg ikke før du kommer til et skilt hvor det står «fremme». Fremme i en fremmed by betyr et godt, lite hotell med en dame som står på trappen og tar deg imot og byr på en varm velkomstklem. – Welcome, Anders! Come in, what can I do for you?Hun er en rødhåret lady, pale skin, med et døsig smil.Britisk, aristokratisk og bohemsk. Energisk, og interessert.Maggie, heter hun. Selvfølgelig. Hun er filmskaper, kunstner og innehaver av seng- og frokoststedet Brooklyn Arts Hotel i den levende bydelen Fitzroy.Reisen er fylt av tilfeldigheter. Hvor man velger å bo, hvilken bydel, hvilke mennesker man treffer – summen av dette avgjør hvor vellykket reisen blir. Mener nå jeg.Det er verdifullt å møte mennesker som ønsker deg vel.Det gjør reisen til en stor opplevelse.
Jeg har brukt noen dager og spasert meg kjent med byen – og gjennom de seks svært ulike bydelene.Fra det kunstneriske, bohemske Fitzroy – retrobutikker med klær og møbler, platesjapper, lugubre drikkebuler, kule restauranter – til det før definerte Little Italy rundt Lygon Street i Carlton, som er ørlite utvannet italiensk, men hvor duften av nybrygget espresso fortsatt kiler i nesa, og som varter opp med raffinerte småbutikker som Reading Books og selvfølgelig drøssevis av trattorer. Derfra spaserer jeg ned til høyhusene i Central Melbourne – travelt og ikke frøktelig spennende, med unntak av Flinders Lane med gallerier og restauranter for folk som ikke bryr seg om dollarkurs. Innom China Town – småtrivelig – en snartur til den nye bydelen Docklands – småkjedelig – og trikken til fikse South Yarra beliggende mellom to finfine parker, Royal Botanic Gardens og Fawkner Park, med småbutikker og lavhus. Et område som riktignok er dominert av pen-ansikter med hjerte for pengebarsk shopping. Omsider, trikk 112 ut til St. Kilda – bystranda. Til sandkiling mellom tær og solbrent nesetipp og en dukkert i salt, salt hav og med en finfin lang strand som er super nok for ikke bortskjemte nordboere – men som den jevne sydneyboer sikkert forteller gode historier om hjemme.
Anders Wyller
Derfra spaserer jeg ned til høyhusene i Central Melbourne – travelt og ikke frøktelig spennende, med unntak av Flinders Lane med gallerier og restauranter for folk som ikke bryr seg om dollarkurs.
Anders Wyller
Hos Maggie blir kveldene ikke uvirksomme. – Jeg vil vise deg noe du garantert ikke ville oppsøkt og som neppe står i guideboken din. Jeg tenker i mitt stille; hvor lenge hæler hun å være sånn på giversiden.
What's the story, morning glory? Melbourne ligger selvfølgelig på aboriginernes land. For 50 000 år levde og jaktet de opprinnelige Koories disse traktene og rundt i Victoria. Selve byen Melbourne har kun eksistert i et nanosekund i forhold til denne tidslinjen. Unge Cook trådte i land i Australia i slutten av 1700-tallet og brakte de første europeiske settlerne til områdene nær Sydney. Siden dukket bushrangeren John Batman opp i og rundt de victorianske områdene og «kjøpte» land av aboriginerne for en slikk og ingenting; kniver og verktøy til en verdi av 200 pund sterling for 600 000 dekar. Siden hevdet imidlertid aboriginerne at de oppfattet Batmans «handel» som en betaling for å få lov til å oppholde seg på deres område. Hm. Historien forteller oss sjelden om menneskelig nøkternhet.
Hos Maggie blir kveldene ikke uvirksomme. – Jeg vil vise deg noe du garantert ikke ville oppsøkt og som neppe står i guideboken din. Jeg tenker i mitt stille; hvor lenge hæler hun å være sånn på giversiden. Maggies bikkjer skal luftes. Så er det ut i Maggies Volvo 240. Ned Johnston Street. Klokka er ni om kvelden. Kun en fem minutters kjøretur fra kveldstravle Fitzroy. Og vips er vi ute på landet på en bondegård midt i Melbourne – på Abbotsford Convent, tidligere Convent of the Good Shepherd, der det i den staute viktorianske hovedbygningen fra 1860-årene ble tatt imot tusenvis av fattige kvinner som fikk mat og arbeid av Sisters of The Good Shepherd.Vi rusler rundt med de omplasserte bikkjene til Maggie – en landlig rute forbi åkrer og enger med hester og kjøkkenhager før vi ender opp ved selve abbediet med uteservering og kafé. I dag er abbediet en ombygd studieplass for all verdens alternative – noe som igjen betyr at hit er det mange ulike mennesker fra hele verden som søker seg. En blanding av Rudolf Steiner, hippie og åpen gård med mange ulike kulturarrangementer. Ikke minst i kafeen, med mottoet: Spis så mye du vil, for det du syns maten er verdt. Stedet oser av god karma!
Anders Wyller
Som følge av den store europeiske imigrasjonen etter 2. verdenskrig, er byen utvilsomt også den mest europeiske av byene i Australia og har maktet å bli et særdeles vellykket og velfungerende flerkulturelt samfunn. Og – har alle tatoveringer her? Ser sånn ut.Tattoo you!
Så, hva er det med Melbourne i dag? Alt du forbinder med Australia! Storslagen natur, hav og strender og evig sommer og menneskene som alle falt i gryta da de var små med ingredienser som raushet, humor med snert, imøtekommende snakkesalighet, høflig røffhet, ujålete og likefremme og med behersket kulhet. Men Melbourne er først og fremst en gedigen delikat by – estetisk og elegant – også den nye arkitekturen smyger seg inn på en lun måte, noe den har bevart siden de første europeerne slo kloa i land her i 1835. Trikken skrangler seg sjarmerende forbi bygninger fra denne viktorianske tiden i levbar harmoni med ny, og ved første øyekast hard arkitektur. Og med store grøntområder, nærheten til hav og strender samt med Yarra River som strekker seg som et sugerør gjennom byen, fremstår Melbourne som en av verdens grønneste byer. Byen er hovedstad i delstaten Victoria og Australias nest største by med nær 4 millioner innbyggere. I februar 2010 ble byen atter kåret som verdens 3. beste by å bo i, ifølge The Economist, etter Vancouver og Wien – noe erkerivalen Sydney ikke helt makter å ta med et smil. Som følge av den store europeiske imigrasjonen etter 2. verdenskrig, er byen utvilsomt også den mest europeiske av byene i Australia og har maktet å bli et særdeles vellykket og velfungerende flerkulturelt samfunn.Og – har alle tatoveringer her? Ser sånn ut.Tattoo you!
Anders Wyller
Men så – etter litt oppvarming – gjerne med noe gjæret druesaft, presser det menneskelige behovet for nærhet og samtale seg frem – og vips så føler du deg beriket og er lei deg for at du sannsynligvis aldri vil se disse menneskene igjen.
Barbeque! I bakhagen til Maggie er det dekket til allmannamøte – grilltreff, altså. Dette liker jeg godt – å møte og småprate med folk som egentlig ikke vil bli kjent, fordi man ikke synes at flyktige bekjentskaper er noe verdt fordi det tilsynelatende bare er forbigående. Men så – etter litt oppvarming – gjerne med noe gjæret druesaft, presser det menneskelige behovet for nærhet og samtale seg frem – og vips så føler du deg beriket og er lei deg for at du sannsynligvis aldri vil se disse menneskene igjen. Og får historiene til gjestene, som Pete og Luisa fra Detroit. Pete er arbeidsledig, Luisa har drømmer om å bli musiker – null arbeid, null penger. Når nøden er størst – hva gjør man da – gifter seg så klart og reiser ut i verden for å finne evig lykke. Og ender, delvis, opp hos Maggie. Bor gratis ved at nevenyttige Pete hjelper til med snekring og muring i kjøkken og tak – Luisa tar sin tørn med gjesterommene. Samtidig har de all verdens mulighet til å bli kjent med Melbourne. Ellers er Xian, 43, fra Tokyo, og Dave, 26, fra Liverpool og dataingeniør på oppdrag i Melbourne – vi krøller oss sammen for grillaften.Det er siste kvelden. Etter barbequen drar Maggie meg med til sitt favorittsted, Bennetts Lane. Byens beste jazzbule stiller med en trio som drar igjennom en rekke standardlåter – skulle tro oppskrift på voksenhygge, men overraskende ungt publikum.
– Det er som et teater. I love it! sier Maggie om det å drive et Brooklyn Arts Hotel. Underlige karakterer fra en hel verden kommer og går – flyktige bekjentskaper. Nær et øyeblikk en dag eller to – så ut døra. Vekk for alltid. Slik oppsummerer hun vertinnelivet – Maggie Fookes, god på gjestfrihet, god på livskvalitet fra sitt hotell i Fitzroy i Melbourne i Australia.
