Grønn, grønnere, grønnest!
Borneo ligger i Sørøst-Asia og er verdens tredje største øy. Øya huser halvparten av verdens arter, både fauna og flora er et enormt orkester av biologisk mangfold. Her kan man oppleve spektakulære eventyr både til vanns og til lands. Det er flere grunner til å reise til Borneo, orangutangene i Sepilok er en av dem!
Det er noe med lukten av jord, den varme dampende lufta og lydene fra alle skapningene som lever i jungelen. Det kjennes som å komme hjem, selv for en polarbjørn fra nord. Var det her vi alle startet vår reise, i det grønneste av det grønne?
25 meter over bakken går jeg på en smal bro inn i Borneos regnskog. Over meg bretter trekronene seg utover og gir sval skygge fra den varme sola, under meg ser jeg ned i mørket mot fuktig jord og enorme røtter fra de høye trærne. Det er midt på lyse dagen, men inne i jungelen er lyset alltid dimmet og temperaturen mer utholdelig enn i solsteiken utenfor. En høyreist stålkonstruksjon av en gangvei på Rainforest Discovery Centre gjør det mulig for små mennesker som meg å oppleve stemningen her oppe hvor trærne strekker seg mot lyset fra sola. Lyden av gresshopper og fugler er både intens og beroligende. Når jeg vandrer mellom disse kjempene av noen trær, kjenner jeg meg veldig hjemme, selv om jeg er langt hjemmefra. Dette er trær som sto her lenge før min tippoldefar ble født. Jeg syns det er noe trygt med disse høyreiste som har røttene godt plantet i jorda, som har sett ulike tider, og som forhåpentligvis skal stå her lenge etter min tid også. Og sånn kan jeg gå og la tankene rulle og filosofere mens jeg nyter jungelens fred.
Anne Bråtveit
Det er midt på lyse dagen, men inne i jungelen er lyset alltid dimmet og temperaturen mer utholdelig enn i solsteiken utenfor.
Men det var apene som lokket meg til denne delen av Borneo. «Silence» står det på skiltene, og nå står vi alle musestille og venter på slekta til Julius. Bananer og vannmelon står på menyen, og her kommer de! Det rasler i de store bladene, og frem fra manesjen i det grønne kommer de fascinerende skapningene. Orangutanger i sine naturlige omgivelser, det er her de kommer fra, men villmark og reservat flettes sammen på Sepilok Orang Utan Rehabilitation Centre. Senteret ble åpnet på 1960-tallet for å redde foreldreløse orangutangbabyer som hadde rotet seg vekk eller sto i fare for ikke å klare seg selv i jungelen. Orangutangene lever som ville dyr i reservatet, og slippes ut i den frie regnskogen så snart de er i stand til å klare seg selv. På senteret mates orangutangene to ganger om dagen med den samme dietten, den monotone menyen motiverer dyrene til å lete etter egen mat og til å være selvforsynte når de skal klare seg selv. Jeg forstår godt at senteret er blitt en av de største turistattraksjonene på Borneo. Jeg beundrer stereotypene her. Den ensomme hannen som sitter for seg selv på ei grein, mammaen som henger i stroppen med en unge på magen. Orangutangene oppfører seg stort sett slik; hannene er einstøinger, mens hunnene tar seg av avkommet sitt frem til de nærmer seg tenårene. Etter at maten er fortært, henger apene bokstavelig talt litt i området. De unge herjer med hverandre og balanserer på tau, noen erter og andre lar seg provosere. Til sist ser de ut til å gå lei og forsvinner tilbake inn i buskene.
Den økologiske endringen i området gjør rehabiliteringssenteret mer og mer aktuelt. Når vi kjører på tvers av Borneo, passerer vi kilometer på kilometer med plantasjer. Enorme områder av regnskogen har måttet vike for palmetrær. Palmeolje er blitt en viktig industri i Malaysia, og landet står for størstedelen av produksjonen på verdensbasis. Etterspørselen etter den billige oljen er økende, og produktet brukes både i matindustrien og som biodrivstoff. Det er et paradoks at for å produsere biodrivstoff, som skal være et miljøvennlig alternativ, hugges enorme områder av regnskogen vekk. Hadde jeg kommet ti år tidligere, ville disse områdene sett helt annerledes ut. Hva finner jeg om jeg reiser tilbake om ti år?
En plantasjeeier har tatt initiativ og opprettet et reservat for proboscis ape, som også er unike og kun finnes i dette området. Disse apekattene er kjent for å være rampete, og de kan gjerne pøble og være en plage for folk. Rasen som trues av plantasjeutbyggingene, har fått sin frisone i reservatet, men det er frihet på et meget begrenset område. De karakteristiske apekattene har et morsomt og menneskelignende utseende med sin særegne nese. Når det er tid for mating, er det de mest grådige som står for underholdningen. Det er hyling og skriking, oppdragelse og irettesettelse. Når en gjeng apekatter hiver seg over bølgeblikkstaket som danner skygge for turistene, skvetter vi alle til da det høres ut som det løses skudd over hodene våre. Det er et veldig rabalder med denne gjengen. Litt på avstand fra ståket sitter de som har fått nok av spetakkelet, men med et våkent blikk følger de likevel med på alt som skjer. Det er en fornøyelse å få være en del av publikumet når proboscis-apene viser seg frem. Men jeg får en følelse av at reservatet beveger seg mer mot å være turistattraksjon enn et reelt fristed for apene.
Anne Bråtveit
Det er en fornøyelse å få være en del av publikumet når proboscis-apene viser seg frem. Men jeg får en følelse av at reservatet beveger seg mer mot å være turistattraksjon enn et reelt fristed for apene.
Paganakan Dii står i oppmuntrende kontrast til den hastige utviklingen i området rundt. Det lille resortet ligger godt kamuflert og tilbaketrukket i Sepiloks jungel. Stedet er økovennlig og drives med en grunntanke om å være bærekraftig for sine naturlige omgivelser. Arkitekturen og materialbruken på bygningene er enkel. Her er langhus og hus på påler, hengekøyer i god skygge fra solen, god mat, friskt drikke, mingling med andre på reise. Og rom med utsikt – over jungelen selvfølgelig! Tynne sponplatevegger er det eneste som skiller meg fra det grønne når jeg legger hodet på puta om kvelden. Det er herlig hvordan det enkle kan oppleves som den største luksus, og dette stedet inspirerer! Å sovne til lydene fra jungelen, eller havets sus handler vel om det samme. Å kjenne seg nær elementene ? jord, luft ... Det er ferie som ferie skal være. Jungellydene bysser turisten i søvn.
Mine fjerne slektninger har fått sitt fra fôringen. En mamma tar ungen sin på magen, en stor hann kikker alvorlig mot de to, og noen unge dyr spøker med hverandre. De forlater oss én etter én. Snart er det bare raslingen av noen greiner i det fjerne som høres før lydene fra skogen har slukt dem. De vender tilbake til sitt urgamle liv, der de til nå alltid har vært hjemme. Så reiser jeg tilbake til mitt, til en verden som er i stadig utvikling og endring. Men tar med meg noe av det grønne som vi mennesker har forlatt ? og som jeg tror bor i oss fremdeles.
Miniguide til Borneo
Borneo er superallsidig og kan by på spektakulære opplevelser også til vanns og i høyden.Til vanns: Sipadan ligger på østsiden av Borneo og er rangert blant topp 5 av verdens dykkedestinasjoner. Et must dersom du er sulten på å dykke blant fargerike korallfisk, hammerhai og havskilpadder. www.dive-malaysia.comI høyden: Gunung Kinabalu er Sørøst-Asias høyeste fjell og bør absolutt legges inn i programmet dersom formen er god og du er sugen på et adrenalinkick i høyden. Beregn to dager til å bestige fjellet, og book tur i forkant. Fjellet ligger i en nasjonalpark og antall fjellvandrere pr. dag begrenses. Guide er påbudt. www.mountkinabalu.comPå elven: Kinabatangan er Malaysias nest lengste elv og snirkler seg gjennom verdens mest dyrerike regnskog. Vær beredt på å møte krokodiller, apekatter, orangutang, verdens minste elefanter og leopard!
Kunne du tenke deg å jobbe som volontør blant orangutangene, sjekk www.travellersworldwide.com.
Grønt på tallerkenen (en av husets oppskrifter, Paganakan Dii)
Beef Curry 150 g strimlet biffkjøtt Sitrongress, kuttet 2 kanelstenger 1 stjerneanis[K1] 3 poteter, kuttet i biter 3 lange bønner, kuttet i biter 3 små auberginer, kuttet i biter 1 dl kokosmelk 3 ss vegetabilsk olje 2 dl vann
Saus: 1 ss soya sauce, light 1 ss karripulver 1 ss grønn karripaste 1 dæsj salt
1. Friter potetene til de er gyllenbrune, ta til side og la dem renne av. 2. Varm olje i pannen. Stek sitrongress, kanel og stjernefrukt[K2] til det er gyllent. Tilsett aubergine og kjøtt, miks med sausen. Tilsett vann og la det koke opp. 3. Tilsett potetene og bønnene, og la det få et raskt oppkok, tilsett til sist kokosmelk og kok opp. Server.
