Skjønnheten i udyret. Om man ankommer Hanois gamleby klokka elleve om kvelden, når luften er kjølig og gatene patruljeres av ensomme løsbikkjer, er det lett å avfeie ryktene som overdrevne. Det minner lite om «udyret», som sidemannen min på flyet beskrev: «støyete, støvete, forurenset og lammet av trafikk. Skal du på ferie der?»
«Fem dager.»
«Herregud», sa han og fuktet nakken med en våtserviett. «Fem timer er nok, min venn. Gjør det du skal, og kom deg ut så fort du kan. Hanoi er et krevende sted.»
Pøh, tenkte jeg. Delhi var «krevende». Jakarta var «krevende». Hvor ille kan det være? Det første tegnet på at Vietnams hovedstad kunne treffe deg i mellomgulvet, var en litt blek nederlender som satt krokrygget i hotellbaren og drakk for seg selv.
«Jeg gikk på en smell i dag», mumlet han og rørte lillefingeren rundt i skummet.
«Hva skjedde?»
«Du får se i morgen», sa han. «Bare vær forsiktig.»
Dius regel. Tidlig dagen etter våknet jeg til lyden av «verdens verste trafikk», som mange har kalt det, en evigvarende flom av mennesker og maskiner som herjer gjennom gamlebyen fra solen står opp til neonskiltene tennes om kvelden. Jeg hadde lest at fjetrede turister ofte kan sees i veikanten med øynene på stilker etter en åpning som aldri kommer, og få skritt utenfor hotelldøren var jeg plutselig blitt en av dem – forvirret, nølende og redd. Hjelp kom i form av resepsjonisten Diu, som tok meg til side og ga en tålmodig innføring i vietnamesiske trafikkregler.
«Det finnes ingen», sa hun.
«Ja vel.»
«Trikset er å slappe av. Så lenge du er rolig og forutsigbar i bevegelsene dine, kommer det til å gå helt fint.»
Når jeg senere fant ut at navnet hennes betyr «en som er fredfull», ga det med en gang mening.
«Du sier at jeg skal gå rett ut i veien?»
«Hvordan skal du ellers krysse den?»
Det var ikke alltid slik. For ikke lenge siden var Hanoi mer i takt med den romantiske fantasien jeg hadde på flyet, men et tiår med økonomisk vekst har omformet hverdagen her til noe ganske annet. Selv om biler har blitt en større tilstedeværelse, er det fortsatt tohjulingene som regjerer: seks millioner motorsykler i en by med like mange innbyggere. Og ettersom fortauene fungerer primært som parkeringsplasser, blir fotgjengere tvunget ut på gata – forsvarsløse rumpetroll i det New York Times kalte for «en frådende elv av jern og gummi». Eller det Diu kaller for en helt vanlig tirsdag.
«Kom igjen», sa hun og dyttet meg forsiktig ut i mylderet. «Husk at alt går fint så lenge du slapper av.»
Axel Munthe-Kaas Hærland
Det var ikke alltid slik. For ikke lenge siden var Hanoi mer i takt med den romantiske fantasien jeg hadde på flyet, men et tiår med økonomisk vekst har omformet hverdagen her til noe ganske annet.
Da og nå. Diu hadde rett. I løpet av kort tid som kasteball i Hanois trafikk utvikler man en sjette sans for andres bevegelser. Etter en dag eller to med vandring er frykten erstattet med trygghet, nølingen med handlekraft, og jo mer selvsikker man føler seg, jo mer kan man nyte gamlebyen i all sin forfalne prakt. Hanoi ble offer for mange amerikanske flyangrep, men det siste tiåret med økonomisk utvikling og en 300 prosents økning i antall turister har transformert gamlebyen mer enn bomber noen gang kunne. Det er heller tvilsomt om endringene mot kommersialismen er i takt med Ho Chi Minhs revolusjonære visjon, men det er uansett sikkert at fremtiden er kommet for å bli. Det er turgrupper og frappuccino-barer her nå. Det er eldgamle templer vegg i vegg med europeiske motehus, plast og murstein, det vakre og det heslige side om side.
Et vidunderlig kaos Turismen er en stor pådriver for denne endringen. Flere av de 36 gatene som utgjør gamlebyen, er fullpakket med boutiquehoteller, herberger, suvenirforretninger og reisebyråer som sender deg på «luksuscruise» til Ha Long Bay for en hundrelapp.
Til tross for alt dette finnes det få bedre steder å tilfredsstille enhver vestlig fantasi om det «eksotiske orienten». Det har alt brosjyrene ville fremhevet som autentisk: kjegleformede bambushatter, innrøyka gamlinger huket over dominobrett på gaten, falmende arkitektur fra kolonitiden, dampende suppegryter, endeløse markeder, stinkende kurver med lever og tørrfisk, sprakete høyttalere fra kommunistpartiet, som minner befolkningen på å betale skatt, altre med offergaver og røkelse i hver butikk – alt under et endeløst virvar av strømkabler.
Kanskje vil det være et punkt i fremtiden hvor selv det mest ydmyke suppekjøkken tilbyr medlemskap og Wi-Fi hotspots, men foreløpig spiller turismen annenfiolin i dagliglivet. Men sidemannen min på flyet hadde rett: Hanoi er et udyr. Støyete, støvete, forurenset og lammet av trafikk. Det er også et sted du kan fortape deg i med hjerte og sjel. Hjemme igjen på hotellet, tre dager senere, hadde nederlenderen fått fargen tilbake i ansiktet.
«Hvordan gikk det?» spurte jeg.
«Fantastisk», sa han. «Dro ut i dag tidlig og kom nettopp tilbake.»
«Hva skjedde?»
«Jeg vet ikke», sa han. «Men plutselig løsnet det. Så snart jeg lærte meg å slappe av.»
Axel Munthe-Kaas Hærland
Kanskje vil det være et punkt i fremtiden hvor selv det mest ydmyke suppekjøkken tilbyr medlemskap og Wi-Fi hotspots, men foreløpig spiller turismen annenfiolin i dagliglivet.
Miniguide Hanois gamleby
Vietnams hovedstad og nest største by, med en befolkning på rundt 6,5 millioner.
Gamlebyen består av 36 handlegater, hovedsakelig samlet på nordsiden av Hoan Kiem Lake.
Reisen dit
Det går ingen direktefly fra Norge til Hanoi, men byen kan lett nås med et enkelt bytte fra flere plasser i Europa, blant annet Gatwick (London) på fredager og tirsdager via Vietnam Air. Bangkok er også et godt alternativ.
Hva gjør man:
1: Ikke dø: Hanois ugudelige trafikk kan både skremme og frustrere, men for en trygg opplevelse er det tre regler som gjelder: Vær rolig og forutsigbar, ha tålmodighet og følg etter lokalbefolkningen så ofte som mulig.
2: Spis: Hanoi er et av de beste stedene å oppleve kvaliteten og bredden i det vietnamesiske kjøkken. Fra morgen til kveld er spennende mat tilgjengelig på de fleste gatehjørner, for sjelden mer enn et par dollar per måltid.
3: Gå deg vill: Du må legge igjen behovet for oversikt, forutsigbarhet og kontroll på hotellrommet skal du nyte gamlebyen i all sin kaotiske skjønnhet. Ikke vær redd for å gå deg fullstendig vill – skriv ned adressen til hotellet, og du vil alltid være i stand til å komme deg hjem med letthet.
Overnatting
Budsjett: Little Hanoi Hostel. Rent, greit og billig alternativ med gangavstand til alt mulig, www.littlehanoihostel.com. Tilbyr sovesaler og enkeltrom, fra 36 og 130 kroner natten.
Middels: Serendipity Hotel: Et glimrende alternativ i hjertet av gamlebyen, med store, smakfullt dekorerte rom til rimelige priser. Hjelpsomt personale med gode engelskkunnskaper. Frokost inkludert: www.hanoiserendipityhotel.com. Fra 140 kroner natten.
Luksus: Golden Silk Boutique Hotel ? høy standard lokalisert midt i silkedistriktet, med spa, pianobar og velrenommert restaurant. Fra 400 kroner natten, www.goldensilkhotel.com.
