Menu Meny

Marokko: Rock the casbah

Kontrasten mellom de dekadente kosmopolittene rundt vannpipa på takrestauranten i Marrakesh og de lutfattige barna i Berberlandsbyen i 2500 meters høyde er vanskelig å sette ord på. Begge deler hører med hvis du legger sykkelturen til Atlasfjellene i Marokko.

Den unge jenta har vært inne i huset sitt og hentet et stort brett med tekopper og en stor, varm kanne med søt te. Vi stoppet nettopp for å vente på de to siste i gruppa, samt følgebilene som har campingutstyret vårt. Og alt annet vi trenger for de neste dagene på sykkeltur.
For noen timer siden startet vi den første sykkeldagen vår fra den monumentale fjellformasjonen som kalles La Cathedrale. Vi har lagt bak oss noen timer på det som knapt nok kan kalles kjerrevei. Våre fulldempede sykler er definitivt riktig redskap for denne tredagersturen.
Skumringen blir til bekmørke og flere kopper te. Endelig kommer silhuettene av Kalle og Stefan til syne i lyskjeglene til følgebilene. Jenta henter to tekopper til. Når vi omsider takker for oss tømmer vi sykkelsekkene for det vi har av småpenger. Alt tyder på at slantene kommer godt med.

I månelandskapet på den fattige landsbygda i Atlasfjellene ser vi stisyklister fra Skandinavia sikkert ut som om vi like gjerne kunne ha kommet fra nettopp månen. Med skrikende farger, neste årssykler og blondt hår under sykkelhjelmene. Et svensk sykkelmagasin er med for å teste fem sykler til cirka 30 000 kroner til sin neste utgave. Til sammen garantert en stor andel av omsetningen hos bøndene i områdene vi passerer

Utenfor allfarvei anbefales lokale guider på det sterkeste.
Utenfor allfarvei anbefales lokale guider på det sterkeste.
I de fattige berberlandsbyene tilsvarte nok verdien av syklene våre en uforholdsmessig stor del av den lokale verdiskapningen.
I de fattige berberlandsbyene tilsvarte nok verdien av syklene våre en uforholdsmessig stor del av den lokale verdiskapningen.

I landsbyen rett over bakketoppen blir vi møtt av en kakafoni av tigging etter kulepenner og godteri. Urutinerte som vi er har vi ikke sånt med oss til ungene.

Vi våkner til en ny, strålende dag, og får endelig se den dramatiske naturen som mørket skjulte da vi slo leir bare noen hundre meter forbi huset til jenta med teen. Tre dype daler møtes, og det er bratte fjell over alt. Følgelig starter denne lange dagen på sykkelsetet med en brutal klatring på en time, for å fortsettelitt mindre bratt i et par timer til. Vi får en liten utforkjøring på traktorveien, og den største overraskelsen før lunsj er grønn beitemark som gir et lite, lettsyklet avbrekk i den steinete og støvete veien. Sauene enser ikke følget vårt.

- Donnez moi un stylo! Donnez moi des bonbons! I landsbyen rett over bakketoppen blir vi møtt av en kakafoni av tigging etter kulepenner og godteri. Urutinerte som vi er har vi ikke sånt med oss til ungene. Men vi stopper midt i husklynga, som med et raskt anslag teller 20 husstander. Og tre ganger så mange barn. De stimer rundt oss og plukker på syklene og spør og graver. Via guiden får vi svart litt. Og spurt litt tilbake. Noen av barna får sitte på noen meter, til stor begeistring. Men vi må videre.
Stemningen blir mildt sagt litt overopphetet, for når vi sykler ut av landsbyen hører jeg lyder som ikke stemmer helt. Jeg måtte pakke kameraet i sekken og kom av gårde et par hundre meter etter de andre. På jord- og gressunderlag hører jeg nemlig at stein treffer bakken i nærheten. Og med ett smeller det i ramma så det rister. På høyden over meg står et tredvetalls barn, og det er tydelig at de ikke var fornøyd med utbyttet etter visitten vår. Jeg roper høyt og truende og peker rundt på de som prøver å skjule stein i hendene. For noen få minutter siden ønsket jeg at vi snakket samme språk, sånn at jeg kunne ha fått svar på alle spørsmålene jeg har i hodet etter å ha sett hvordan de lever. Nå må jeg bare komme meg bort før jeg blir skadet.

Gode madrasser og medbragte soveposer gjorde campinglivet til en drøm.
Gode madrasser og medbragte soveposer gjorde campinglivet til en drøm.
Varebilden fungerte særdeles godt som kjøkken. Gryteretten tagine er utmerket drivstoff for lange dager på sykkelsetet.
Varebilden fungerte særdeles godt som kjøkken. Gryteretten tagine er utmerket drivstoff for lange dager på sykkelsetet.

Det er ingen strenge krav til hygiene eller middagsantrekk på en tur hvor kjøkkenet er baki en utslitt Mercedes kassebil.

Langt roligere er omgivelsene når vi ankommer leirplassen for natten. Det er lenge siden vi sist så et bebodd hus, og det er ingenting som tyder på at det vil bli trengsel her på villcampingplassen ved Tislitsjøen på 2200 meter over havet.
Vi har energi nok til å bruke de siste solstrålene til å lete etter stier. På platået vi kommer til er det så jevnt underlag og panoramautsikt til et ørkenlignende åser som sola farger med den varmeste rødfarge. Dyretråkk og steinkanter gir oss morsom sykling, og Kalle tar imot utfordringen om å gi sykkelen luft under dekkene. Uten å sette resten av turen i fare med sykkelbrekkasje. Det går bra, og når sola går ned kan vil lukte at dagens tagine er ferdig. Den solide gryteretten er perfekt drivstoff for lange dager med aktivitet. Det er ingen strenge krav til hygiene eller middagsantrekk på en tur hvor kjøkkenet er baki en utslitt Mercedes kassebil. Allikevel fordeler gruppa seg etter tur noenlunde jevnt mellom lunka vann i dusjteltet og særdeles frisk vann i innsjøen.

Under frokosten neste dag ser vi at de fire syklene vi brukte til siste sykkeløkt i går alle har flate dekk både foran og bak. Det viser seg at småbuskene vi sykla på over alt var stikkebusker. Med usynlige nåler. Mange usynlige nåler. Vi har tid til å lappe, men det første dekket blir ikke tett etter at jeg lapper de første tre hullene. Derfor er det bare å føle seg fram til nålene inni dekket, fjerne de og bytte slange.
Denne siste sykkeldagen skal vi over et pass på rundt 3000 meter. Det nytter ikke å skylde på høyden alene, men det er en ærlig sak at vi alle takket ja til å bruke bil på kjedelige asfaltpartier på begynnelsen eller slutten av dagsetappene. 6-7 timer i jevnt tempo hver dag holder lenge. Spesielt for guiden vår Mustapha, som får næringsinntaket på dagtid begrenset av Ramadan. Det begynner å røyne godt på når toppen nærmer seg. Ennå vet vi ikke at det er de morsomste kilometerne som gjenstår når den siste oppoverbakken og lunsjen er fortært.

Det blir en alldeles strålende avslutning på steinete sti som ikke er farbar for farkoster på fire hjul. Akkurat slik vi vil ha det. Og en nedtur som fordeler nærmere 1000 høydemeter over en strekning på nesten en mil, er en skikkelig opptur.

Miniguide Marokko

Reisen dit

Norwegian flyr på Marrakech og Agadir fra april til november.

Turarrangører

Zbartravel, zbartravel.no og Olivenreiser, olivenreiser.no arrangerer sykkelturer i Atlasfjellene. Hvitserk arrangerer vandreturer i Atlasfjellene, hvitserk.no

Overnatting i Marrakech

Hotel Islane, Marrakech, et hyggelig, lite hotell ved Koutoubia-moskeen og nær torget i Medinaen, www.islane-hotel.com

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar 70%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!