Malta har aldri vært et reisemål jeg har vært særlig interessert i. Engelskmennene, gruppereisene, ja, øya har hatt et noe frynsete rykte. Men jeg lar med overraske av å reise hit i desember, fullstendig utenfor høysesong og med mange av de selvfølgelige høydepunktene utenfor rekkevidde. Havet holder norske sommertemperaturer, men lokker ikke til bad. Derimot gir det tid til å oppdage andre sider ved øya. Maten for eksempel. Maltesisk mat er ikke så mye å skryte av, men det finnes mengder av gode restauranter.

Hver søndag er det et stort og begivenhetsrikt marked som fyller havnebyen Marsaxlokk i sørøstenden av Malta. Med alle menneskene som besøker byen da, er det nærmest umulig å finne et bord langs havnen for en kaffekopp eller lunsj i solen, men tar du turen hit en dag utenom markedsdagene ‒ og gjerne med en bordreservasjon – bør måltidet inntas på La Reggia. Fritert calamari, av typen som faktisk består av fersk blekksprut med en lett sprø overflate, et stort fat med sjømat som bugner over med vongole, reker, blåskjell og knivskjell og en nydelig vanilje crème brûlée til dessert. Verdt en tur til Malta i seg selv.

lareggia.com.mt