Takket være universitetet, med mange gjestestudenter fra Tyskland, er utelivet livlig og vitalt. Mange studenter tar heisen til fjells før lunsj. Så kjører de noen runder før det er tid for neste forelesning.

Storby med slalåmbakker

Å reise til en by i Alpene og bruke all tid til å stå på ski passer mange. For andre, slike som meg, føles det litt tomt. Jeg vil ha mer kultur og mer puls. Kort sagt, en skikkelig by – samtidig som jeg altså kan dyrke skisporten.
En vanskelig nøtt å knekke, men jeg har funnet løsningen. Innsbruck. En by med 121 000 innbyggere, med gamle hus, hyggelige torg, barer, kroer og klubber som ikke er beregnet på turister, men som først og fremst er til for de fastboende.
Takket være universitetet, med mange gjestestudenter fra Tyskland, er utelivet livlig og vitalt. Mange studenter tar heisen til fjells før lunsj. Så kjører de noen runder før det er tid for neste forelesning. Akkurat så nært er det mellom torget og bakken.
Fra sentrum går det et hypermoderne fjelltog. Det begynner som t-bane, før det skyter fart opp i lyset og inn i tåken. Deretter bytter du til en taubane. Men vips, bare 25 minutter senere, står du på toppen av Nordkette, 2400 moh., med utsikt over byen og dalen du nettopp har forlatt.
Og du behøver ikke nøye deg med bakkene på Nordkette. Heiskortet gjelder i til sammen ni skiområder rundt Innsbruck, blant annet Axamer Lizum, Küthai og breen Stubai, samt på buss og trikk mellom byen og heisene.

innsbruck.info/eng